Sun Tzu og Sun Bin tilhører ulike biografiske og tekstlige tradisjoner. Funnet av manuskripter i Yinqueshan i 1972 ga materielle bevis for å skille verkene deres, men bekreftet ikke alle detaljer om livene deres. Forvirringen blir forståelig når man sammenligner navnene, kildene og overleveringen av verkene.
Samme tiltaleform betyr ikke samme person
Sun Tzu, også skrevet Sunzi, betyr «mester Sun». Det er en ærestittel, ikke et personnavn som nødvendigvis viser til én bestemt person. Forskjellene mellom formene Tzu og Zi skyldes ulike transkripsjonssystemer. De viser ikke til to forskjellige forfattere og er ikke i seg selv nok til å skille strategen fra Wu fra rådgiveren i Qi.
Spørsmålet inngår i debatten om Sun Tzus eksistens, men har et avgrenset omfang: å fastslå om kildene og tekstene gjør det mulig å skille mellom to tradisjoner. Å avgjøre dette skillet er noe annet enn å bekrefte alle episodene som tilskrives personene.
I kapittel 65 av Shiji knyttes Sun Wu til Helü, kongen av Wu, mens Sun Bin tilhører en senere tid og virker i Qi. Den første livsbanen plasseres tradisjonelt mellom slutten av 500-tallet og begynnelsen av 400-tallet f.Kr., den andre på 300-tallet f.Kr. De er ikke to alternative navn i én og samme biografiske fortelling.
Også scenene er ulike. Fortellingen om Sun Wu dreier seg om at Helü anerkjenner ham, og om Wus militære makt. I Sun Bins liv inngår generalen Tian Ji og kong Wei av Qi, i tillegg til konfrontasjonen med Pang Juan, som var knyttet til staten Wei. Kongens tittel i Qi og navnet på staten Wei må ikke forveksles.
Lemlestingen av Sun Bin hører til den andre fortellingen. Sima Qian forteller at Pang Juan sørget for at han ble straffet før han kunne virke i Qi. Denne episoden skal ikke overføres til Sun Wu fordi en oversettelse bruker «mester Sun» om hovedpersonen.
Sima Qians opptegnelser om Sun Tzu fremstiller også Sun Bin som en etterkommer av den første, men rekonstruerer ikke en fullstendig slektslinje. Slektsskapet er en påstand i den biografiske tradisjonen; det at man skiller mellom personene, beviser ikke at denne slektslinjen er riktig.
Hvorfor navnene og verkene ble forvekslet
Den felles tiltaleformen skaper et identifikasjonsproblem når en opplysning bare nevner mester Sun. For å tolke den må man se på samtalepartnerne hans, hvilken stat han virker i, og hvilke hendelser som knyttes til ham. Det forkortede navnet er ikke nok til å avgjøre hvilken av de to tradisjonene det tilhører, hvis det løsrives fra sammenhengen.
Den gamle bibliografiske tradisjonen kjente allerede til et skille. Kapittel 30 i Hanshu, som handler om skrifter og kunstarter, fører opp militære metoder av Sun fra Wu og Sun fra Qi hver for seg. Det tilskriver den første 82 tekstenheter og den andre 89. Katalogen presenterer dem ikke som to utskiftbare titler på ett og samme verk.
Disse tallene stemmer heller ikke uten videre overens med de tretten kapitlene i den overleverte Sunzi. En katalogoppføring kan beskrive et annet tekstkorpus enn det som til slutt er bevart. For å sammenligne tallene må man undersøke hvilke materialer hver oppføring samlet; tallene gir ikke grunnlag for å hevde at én forfatter selv skrev 82 kapitler og en annen nøyaktig 89.
Den ulike overleveringen av verkene gjorde sammenligningen vanskeligere. Avhandlingen som knyttes til Sun Wu, fortsatte å sirkulere, mens den som tilskrives Sun Bin, ikke lenger var tilgjengelig som en fullstendig, selvstendig tekst. Uten å kunne sammenligne dem var det vanskeligere å avgjøre hvordan de bibliografiske henvisningene forholdt seg til den bevarte boken.
Dette førte til identifikasjonshypoteser, blant annet Qian Mus forslag om å knytte opplysningene om Sun Wu til Sun Bin. Det er likevel ikke riktig å hevde at alle lesere fram til 1972 trodde at det dreide seg om én og samme person. Shiji skilte mellom livsbanene deres, og Hanshu førte opp ulike tekstkorpuser lenge før det arkeologiske funnet.
Sun Bins militære avhandling må sammenlignes som et verk med eget innhold. Beslektede ideer kan tyde på en felles intellektuell tradisjon, lån eller bearbeidelser. Det beviser ikke i seg selv at de to bøkene er utskiftbare versjoner, eller at de bør tilskrives samme forfatter.
Hva funnet i 1972 klargjorde
I 1972 ble det funnet manuskripter på bambusstrimler i graver i Yinqueshan, nær Linyi i Shandong. Blant materialene fra grav nummer 1 var det utdrag fra Sunzi og andre tekster som ble identifisert med Sun Bin-tradisjonen. De stammer fra en gravkontekst fra det vestlige Han-dynastiet, etter perioden som tilskrives begge strategene.
Funnet gjorde det mulig å sammenligne fysisk to tekstkorpuser som de bibliografiske kildene allerede skilte mellom. Bambusmanuskriptene fra Yinqueshan ga tilgang til en gammel tekst for å studere den andre avhandlingen, i stedet for at man bare måtte støtte seg på omtaler av et verk som ikke kunne leses selvstendig.
Identifikasjonen går ikke ut på å finne to moderne signaturer på slutten av to bøker. Fragmentene bruker tiltaleformen mester Sun, og klassifiseringen krever at man sammenligner innhold, samtalepartnere og samsvar med andre vitnesbyrd. Dessuten er en kopi lagt ned i en grav ikke nødvendigvis et egenhendig manuskript av personen verket tilskrives.
At ulike tekster eksisterer side om side, styrker skillet mellom de militære tradisjonene etter Sun Wu og Sun Bin. Det bekrefter ikke fødselsdatoen til noen av dem, slektskapet mellom dem eller sannhetsgehalten i en anekdote. Det utelukker heller ikke revisjoner, tillegg eller at elever bidro til å utforme verkene.
Sun Tzu og Sun Bin bør derfor skilles fra hverandre når man forklarer biografiene og avhandlingene. Spørsmål om hvem som skrev hvert avsnitt, krever en annen type analyse: teoriene om hvem som skrev Sun Tzu undersøker dette spørsmålet uten å viske ut den dokumentariske forskjellen mellom de to tekstkorpusene.
Samme tiltaleform betyr ikke samme person
Sun Tzu, også skrevet Sunzi, betyr «mester Sun». Det er en ærestittel, ikke et personnavn som nødvendigvis viser til én bestemt person. Forskjellene mellom formene Tzu og Zi skyldes ulike transkripsjonssystemer. De viser ikke til to forskjellige forfattere og er ikke i seg selv nok til å skille strategen fra Wu fra rådgiveren i Qi.
Spørsmålet inngår i debatten om Sun Tzus eksistens, men har et avgrenset omfang: å fastslå om kildene og tekstene gjør det mulig å skille mellom to tradisjoner. Å avgjøre dette skillet er noe annet enn å bekrefte alle episodene som tilskrives personene.
I kapittel 65 av Shiji knyttes Sun Wu til Helü, kongen av Wu, mens Sun Bin tilhører en senere tid og virker i Qi. Den første livsbanen plasseres tradisjonelt mellom slutten av 500-tallet og begynnelsen av 400-tallet f.Kr., den andre på 300-tallet f.Kr. De er ikke to alternative navn i én og samme biografiske fortelling.
Også scenene er ulike. Fortellingen om Sun Wu dreier seg om at Helü anerkjenner ham, og om Wus militære makt. I Sun Bins liv inngår generalen Tian Ji og kong Wei av Qi, i tillegg til konfrontasjonen med Pang Juan, som var knyttet til staten Wei. Kongens tittel i Qi og navnet på staten Wei må ikke forveksles.
Lemlestingen av Sun Bin hører til den andre fortellingen. Sima Qian forteller at Pang Juan sørget for at han ble straffet før han kunne virke i Qi. Denne episoden skal ikke overføres til Sun Wu fordi en oversettelse bruker «mester Sun» om hovedpersonen.
Sima Qians opptegnelser om Sun Tzu fremstiller også Sun Bin som en etterkommer av den første, men rekonstruerer ikke en fullstendig slektslinje. Slektsskapet er en påstand i den biografiske tradisjonen; det at man skiller mellom personene, beviser ikke at denne slektslinjen er riktig.
Hvorfor navnene og verkene ble forvekslet
Den felles tiltaleformen skaper et identifikasjonsproblem når en opplysning bare nevner mester Sun. For å tolke den må man se på samtalepartnerne hans, hvilken stat han virker i, og hvilke hendelser som knyttes til ham. Det forkortede navnet er ikke nok til å avgjøre hvilken av de to tradisjonene det tilhører, hvis det løsrives fra sammenhengen.
Den gamle bibliografiske tradisjonen kjente allerede til et skille. Kapittel 30 i Hanshu, som handler om skrifter og kunstarter, fører opp militære metoder av Sun fra Wu og Sun fra Qi hver for seg. Det tilskriver den første 82 tekstenheter og den andre 89. Katalogen presenterer dem ikke som to utskiftbare titler på ett og samme verk.
Disse tallene stemmer heller ikke uten videre overens med de tretten kapitlene i den overleverte Sunzi. En katalogoppføring kan beskrive et annet tekstkorpus enn det som til slutt er bevart. For å sammenligne tallene må man undersøke hvilke materialer hver oppføring samlet; tallene gir ikke grunnlag for å hevde at én forfatter selv skrev 82 kapitler og en annen nøyaktig 89.
Den ulike overleveringen av verkene gjorde sammenligningen vanskeligere. Avhandlingen som knyttes til Sun Wu, fortsatte å sirkulere, mens den som tilskrives Sun Bin, ikke lenger var tilgjengelig som en fullstendig, selvstendig tekst. Uten å kunne sammenligne dem var det vanskeligere å avgjøre hvordan de bibliografiske henvisningene forholdt seg til den bevarte boken.
Dette førte til identifikasjonshypoteser, blant annet Qian Mus forslag om å knytte opplysningene om Sun Wu til Sun Bin. Det er likevel ikke riktig å hevde at alle lesere fram til 1972 trodde at det dreide seg om én og samme person. Shiji skilte mellom livsbanene deres, og Hanshu førte opp ulike tekstkorpuser lenge før det arkeologiske funnet.
Sun Bins militære avhandling må sammenlignes som et verk med eget innhold. Beslektede ideer kan tyde på en felles intellektuell tradisjon, lån eller bearbeidelser. Det beviser ikke i seg selv at de to bøkene er utskiftbare versjoner, eller at de bør tilskrives samme forfatter.
Hva funnet i 1972 klargjorde
I 1972 ble det funnet manuskripter på bambusstrimler i graver i Yinqueshan, nær Linyi i Shandong. Blant materialene fra grav nummer 1 var det utdrag fra Sunzi og andre tekster som ble identifisert med Sun Bin-tradisjonen. De stammer fra en gravkontekst fra det vestlige Han-dynastiet, etter perioden som tilskrives begge strategene.
Funnet gjorde det mulig å sammenligne fysisk to tekstkorpuser som de bibliografiske kildene allerede skilte mellom. Bambusmanuskriptene fra Yinqueshan ga tilgang til en gammel tekst for å studere den andre avhandlingen, i stedet for at man bare måtte støtte seg på omtaler av et verk som ikke kunne leses selvstendig.
Identifikasjonen går ikke ut på å finne to moderne signaturer på slutten av to bøker. Fragmentene bruker tiltaleformen mester Sun, og klassifiseringen krever at man sammenligner innhold, samtalepartnere og samsvar med andre vitnesbyrd. Dessuten er en kopi lagt ned i en grav ikke nødvendigvis et egenhendig manuskript av personen verket tilskrives.
At ulike tekster eksisterer side om side, styrker skillet mellom de militære tradisjonene etter Sun Wu og Sun Bin. Det bekrefter ikke fødselsdatoen til noen av dem, slektskapet mellom dem eller sannhetsgehalten i en anekdote. Det utelukker heller ikke revisjoner, tillegg eller at elever bidro til å utforme verkene.
Når en utgave tilskriver en setning til «mester Sun», bidrar avhandlingens tittel og det konkrete avsnittet til å identifisere den. At tiltaleformen er den samme, kan ikke erstatte denne henvisningen.
Se alle artikler i Eksisterte Sun Tzu? Kilder og debatt om forfatterskapet
