Usikkerheten rundt Sun Tzu knytter seg til ulike spørsmål: om personen Sima Qian beskriver, eksisterte, om han skrev avhandlingen, og om kapitlene ble til på forskjellige tidspunkter. De kritiske hypotesene gir ikke ett entydig svar, og bevis for hvor gammelt verket er, avgjør ikke i seg selv de andre spørsmålene.
Hva vil det si å hevde at Sun Tzu er en myte?
Uttrykket kan vise til en biografi som er bygget opp rundt en virkelig person, en mester hvis identitet er blitt uklar, eller en skikkelse som er skapt for å gi militære læresetninger autoritet. Disse mulighetene er ikke ensbetydende. Debatten om Sun Tzus eksistens krever at man presiserer hvilke deler av tradisjonen man godtar, og hvilke man stiller spørsmål ved.
Man må også skille mellom eksistens og forfatterskap. En historisk Sun Wu kan ha undervist uten selv å ha skrevet hele den bevarte boken. Omvendt kan en gammel avhandling formidle militær erfaring uten at den korrekte tilskrivningen til en bestemt general. Ingen av disse kombinasjonene er i seg selv selvmotsigende.
Å snakke om et kollektivt pseudonym innebærer en ytterligere hypotese: Flere skribenter kan ha presentert ideene sine under navnet til en mester. Men at verket inneholder tilføyelser, beviser ikke nødvendigvis at forfatterne ble enige om å skjule identiteten sin. En samling kan ha blitt utvidet av disipler, avskrivere eller redaktører uten at alle bidro på samme måte.
Derfor bør «lagvis tilblivelse» brukes om en hypotese om tekstens historie. «Fiktiv skikkelse» beskriver en konklusjon om biografien. Den første kan hevdes uten å godta den andre; å slå dem sammen utelukker alternativer som fortsatt må undersøkes.
Ye Shis innvendinger og moderne hypoteser
Skepsisen har kinesiske røtter som går forut for vestlig forskning. I innledningen til oversettelsen sin fra 1910 gjengir Lionel Giles Ye Shis innvending: Zuo zhuan beskriver hovedpersoner i Wu-felttogene, men nevner ikke Sun Wu. Ifølge Ye Shi gjorde dette fraværet det vanskelig å godta den militære betydningen den senere tradisjonen tilskrev ham.
Argumentet står sterkere når det hevdes at strategen ledet avgjørende operasjoner som en kilde beskriver i detalj. Det står svakere når man bare prøver å bevise at en mindre synlig rådgiver kan ha eksistert. Den samme tausheten kan få ulik betydning for to påstander: At en hovedrolle ikke er dokumentert, er ikke det samme som å utelukke enhver medvirkning.
Giles påpeker også at det å avvise personen slik Sima Qian beskriver ham, ikke tvinger oss til å datere avhandlingen sent. Innledningen hans gjør det mulig å se et skille som fortsatt er nyttig: Sima Qians opptegnelser om Sun Tzu formidler en biografisk tradisjon, mens dateringen av boken krever ytterligere tekstlige argumenter.
Blant de moderne tolkningene foreslo Qian Mu i Xian Qin zhuzi xinian at tradisjonene om Sun Wu kan ha sitt utspring i Sun Bin. Dette er en hypotese om å identifisere to skikkelser med hverandre, og den er forskjellig fra å tilskrive avhandlingen til et fellesskap av skribenter. For å vurdere den må man se på forskjellene mellom Sun Tzu og Sun Bin, og samtidig merke seg at begge har navnet Sun.
Victor H. Mair inntar et mer kategorisk standpunkt i The Art of War: Sun Zi’s Military Methods, utgitt i 2007: Han hevder at Sun Wu ikke eksisterte, og at boken ble til omtrent mellom midten av 300-tallet og første kvartal av 200-tallet f.Kr. Forslaget hans kombinerer en konklusjon om biografien med en datering av tilblivelsen; begge må vurderes ut fra sine respektive argumenter.
I Soldierly Methods viser Mair også til modellen for tekstlig oppbygging som E. Bruce Brooks presenterte i studien sin fra 1994, The Present State and Future Prospects of Pre-Hàn Text Studies. Ifølge denne modellen vokser verket gjennom gradvise tilføyelser. En kronologi over lagene er fortsatt en filologisk rekonstruksjon, ikke en rekke datoer som forfatterne skrev ned da de avsluttet hvert kapittel.
Disse standpunktene bør ikke samles under en antatt enstemmig oppfatning blant «moderne historikere». Qian Mu foreslår en forbindelse mellom identiteter, Mair avviser at Sun Wu var en historisk person, og laganalysen undersøker skriveprosessen. Å være enige om en tvil betyr ikke at man deler alle leddene i en forklaring.
Hvilke bevis kan brukes til å vurdere en lagvis tilblivelse?
Hypotesen om flere skriveperioder kan undersøke forskjeller i ordforråd, oppbygning, begreper eller militære institusjoner. For at slike forskjeller skal være overbevisende, må de danne gjenkjennelige mønstre. En endring i tonen mellom to kapitler kan også skyldes emnet, en revisjon eller at én og samme kompilator brukte ulike kilder.
Påståtte anakronismer krever særlig varsomhet. En teknikk eller institusjon bidrar bare til å datere et avsnitt dersom man kan fastslå når den ble tilgjengelig, og når den fikk den betydningen den har der. Å datere boken ut fra en institusjon og deretter bruke den samme boken til å datere institusjonen ville være sirkulær argumentasjon.
Bambusmanuskriptene fra Yinqueshan gjør det mulig å sammenligne den overleverte teksten med en gammel kopi. Hvis et avsnitt finnes i et datert manuskript, eksisterte det da kopien ble laget. Dette gir en kronologisk grense, men fastslår ikke hvor lenge teksten hadde vært i omløp eller hvor mange personer som hadde bidratt til den.
Et uavhengig vitnesbyrd fra omtrent den tiden Sun Wu skal ha levd, ville styrke diskusjonen om hans eksistens, forutsatt at det gjorde det mulig å identifisere den samme personen. Et tidlig manuskript som bevarte en rekke kapitler, ville bidra til å undersøke en hypotese om at teksten vokste over tid. Ingen av disse tenkelige funnene ville automatisk bevise alle episodene i livet hans eller at han skrev hele avhandlingen.
Det nyttige spørsmålet er ikke om man skal tro på hele biografien eller erklære personen for fiktiv. Det handler om å sammenligne forklaringer med ulike typer bevis og holde konklusjonene fra hverandre. Om en mester eksisterte, hvem som skrev en bok, og om senere skribenter bidro til den, kan besvares med ulik grad av sikkerhet.
Når man vurderer en hypotese om forfatterskap, bør man finne ut hva den prøver å forklare: et navn, en biografi eller tilblivelsen av bestemte avsnitt. En hypotese blir mer presis når den også angir hvilke bevis som kan få den til å endres.
Se alle artikler i Eksisterte Sun Tzu? Kilder og debatt om forfatterskapet
