Å føle sinne og å handle i sinne er to forskjellige ting. Den avsluttende advarselen i kapittel 12 gir grunnlag for en refleksjon i hverdagen: Utsett en irreversibel beslutning når følelsene styrer vurderingsevnen, og gå senere tilbake til hvilke konsekvenser den vil få.
Kapittel 12 i Krigskunsten inneholder en advarsel mot å gå til kamp i sinne. I Sun Tzu i hverdagen kan denne tanken tilpasses vanlige beslutninger: svare på en melding, bryte en avtale eller ta et vanskelig valg mens følelsene fortsatt er på sitt sterkeste.
Denne tilpasningen gjør ikke Sun Tzu til opphavsmannen til en moderne psykologisk teori eller til en representant for stoisisme. Den er heller ikke en terapeutisk behandlingsprotokoll for sinne eller stress.
Å føle en følelse betyr ikke at du må følge den første innskytelsen
Risikoen ved å ta beslutninger i sinne og av ego analyserer traktatens argument innenfor rammen av militær ledelse. Anvendelsen i hverdagen begynner med å skille mellom to øyeblikk: å oppleve en følelse og å bestemme hva man skal gjøre med situasjonen som utløste den.
En person kan ha gode grunner til å være sint. Å ta en pause betyr ikke å benekte disse grunnene eller kreve at man straks skal roe seg ned. Det betyr å erkjenne at den første mulige reaksjonen kan få konsekvenser som varer ved også etter at følelsestilstanden har endret seg.
Tanken er særlig relevant når det gjelder beslutninger som er vanskelige å gjøre om: å sende en offentlig anklage, brått avslutte et profesjonelt forhold eller inngå en forpliktelse man senere ikke ønsker å stå ved.
Ikke alle beslutninger kan utsettes. Noen situasjoner kan kreve et umiddelbart svar av hensyn til sikkerhet eller ansvar. Prinsippet er ikke at man alltid skal vente, men at man skal skille mellom når det faktisk er problemet som haster, og når det først og fremst er behovet for å reagere som skaper hastverket.
Et fiktivt eksempel: å svare på en e-post som gjør deg sint
Tenk deg at en person får en e-post på jobben som vedkommende oppfatter som en urettferdig anklage. Den første reaksjonen er å skrive et langt svar der avsenderen tillegges dårlige hensikter, og flere personer settes på kopi.
Før vedkommende sender e-posten, tar hen en pause. Hen prøver ikke å overbevise seg selv om at e-posten er grei. Hen nøyer seg med å skille mellom det meldingen faktisk sier, og det hen har tolket som avsenderens hensikt.
Deretter formulerer hen hva hen ønsker å oppnå: korrigere feilaktig informasjon, få vite grunnen til en beslutning eller gjøre det klart at hen er uenig. Disse målene kan kreve et tydelig svar. De krever ikke nødvendigvis alle setningene som ble skrevet i øyeblikket da sinnet var på sitt sterkeste.
Når hen går gjennom utkastet, kan hen fjerne påstander om hensikter hen ikke kan bevise, beholde de relevante faktaene og be om en konkret avklaring. Pausen endrer måten hen svarer på uten at hen må gi avkall på sitt standpunkt.
Hen kan også komme fram til at det opprinnelige svaret var passende. En pause garanterer ikke at beslutningen endres; den gir mulighet til å vurdere den ut fra noe annet enn impulsen til å handle med en gang.
Hva en pause kan bidra med
En pause kan være kort eller lang, avhengig av situasjonen. Formålet er å skape rom mellom påvirkning og handling. I løpet av dette tidsrommet trenger ikke spørsmålet å være «Hvordan slutter jeg å føle dette?», men heller «Hvilken beslutning er jeg i ferd med å ta, og hvilke konsekvenser vil den få?».
Dette henger sammen med kapittel 12 om angrep med ild, der advarselen står sammen med metoder som kan føre til skader som ikke kan gjøres ugjort bare fordi sinnsstemningen til den som tok beslutningen, endrer seg.
I hverdagen er irreversibiliteten som regel mindre enn i en militær sammenheng, men det finnes likevel grader. Et utkast kan endres; en sendt melding er allerede mottatt. En tanke kan revurderes; en offentlig anklage kan påvirke et forhold selv om den senere trekkes tilbake.
En pause gir også mulighet til å oppdage ny informasjon. Kanskje mangler man en opplysning, må sjekke et dokument eller bør spørre hva en annen person mente. Hvis denne informasjonen kan endre svaret, kan det være mer nyttig å innhente den før man handler enn å prøve å ta en beslutning mens man fortsatt mangler den.
Stress og beslutningsevne
Stress kan oppstå i situasjoner med for mange oppgaver, usikkerhet eller press. Det er ikke lurt å anta at alle reagerer på samme måte, eller at én enkelt teknikk vil være nok.
Som strategisk refleksjon kan det være nyttig å begrense beslutningen til det neste steget man kan kontrollere. Hvis fem problemer står åpne, er det kanskje bare ett som må løses i løpet av den neste timen. Å identifisere dette løser ikke de andre problemene, men hindrer at man behandler dem samtidig som om alle krever samme umiddelbare svar.
En lesning av Sun Tzu for å møte frykt bygger på en lignende tankegang: å skille mellom fakta, forventninger og ressurser. Diplomati i konflikter i hverdagen bruker pausen i uenigheter mellom mennesker.
Hvis sinne eller stress vedvarer, er svært intenst, fører til tap av kontroll eller påvirker hverdagen betydelig, er strategisk refleksjon ingen erstatning for hjelp fra kvalifisert fagpersonell.
Den praktiske lærdommen man kan trekke ut av avsnittet, er begrenset, men nyttig: En følelse sier noe om hvordan vi opplever en situasjon; den gjør ikke automatisk den første reaksjonen til den beste beslutningen vi kan ta.
Se risikoen ved å ta beslutninger i sinne og av ego for den opprinnelige strategiske teksten. Hvis du vil bruke pausen i personlige uenigheter, kan du fortsette med diplomati i hverdagen.
Se alle artikler i Sun Tzu i hverdagen: vaner, beslutninger og konflikter
