Sun Tzu for å håndtere hverdagsfrykt: observere, forberede og handle

Frykt kan inneholde nyttig informasjon og samtidig få risikoer som ennå ikke har oppstått, til å virke større enn de er. En lesning av Sun Tzu kan hjelpe deg med å skille mellom det du vet, det som er usikkert, og hvilke ressurser du har til rådighet, før du velger et skritt som kan vurderes på nytt.

Det fungerer best å bruke Sun Tzu til å håndtere hverdagsfrykt som en øvelse i observasjon og planlegging, ikke som en kamp mot seg selv. Innenfor Sun Tzu i hverdagen kan strategi brukes til å strukturere spørsmål om grenser, ressurser og usikkerhet. Dette er ikke psykologisk behandling.

Ikke gjør deg selv til din egen fiende

Uttrykket «kjenn din fiende» kan overføres på en uheldig måte til personlig utvikling hvis det gjør følelser, usikkerhet eller vaner til en motstander som må ødelegges. En ubehagelig følelse trenger ikke behandles som en fiendtlig kraft for at du skal kunne forstå den.

Den mest nyttige tilpasningen er å skille mellom det som faktisk skjer, og det du ser for deg at kan skje. Å kjenne fienden og kjenne seg selv analyserer dette skillet i sin strategiske sammenheng. I hverdagen kan det bety å observere situasjonen og egne ressurser før man bestemmer seg.

For eksempel kan noen bli redde før de skal presentere et forslag på et møte. Det man vet, er at forslaget skal legges fram for andre. En annen forventning kan være at man kommer til å gå i stå, at alle vil avvise forslaget, eller at en feil vil ødelegge omdømmet ens.

Slike muligheter kan være bekymringsfulle, men de har ennå ikke blitt virkelighet. Når du skiller dem fra det som faktisk skjer, kan du forberede det du kan kontrollere: sette deg inn i hovedpunktene, øve på en kort forklaring og bestemme hva du skal gjøre hvis det kommer et spørsmål du ikke kan svare på.

Et eksempel fra hverdagen: en samtale som blir utsatt

La oss se for oss at en person i flere uker har unngått å snakke med en kollega om en arbeidsfordeling som oppleves som urettferdig. Personen er redd for at samtalen skal ende i en krangel.

Det første skrittet er å finne ut hva personen vet. Hen kan vise til konkrete oppgaver hen utfører, tidsfrister og forespørsler hen har fått. Hen kan også erkjenne hva hen ikke vet: Kanskje kollegaen har andre ansvarsområder eller ikke er klar over skjevfordelingen.

Deretter kan personen skille målet fra den konfrontasjonen hen ser for seg. Målet kan være å avklare ansvarsområdene for neste uke, ikke å bevise hvem som har jobbet mest de siste månedene.

Et lite skritt som kan vurderes på nytt, kan være å be om en kort samtale og ta med konkrete eksempler. Resultatet blir kanskje ikke som forventet. Hvis den andre personen forteller om informasjon man ikke kjente til, må vurderingen endres. Hvis vedkommende avviser enhver samtale, oppstår et annet problem.

Denne framgangsmåten henger sammen med disposisjonene i kapittel 4, der forberedelser og egen posisjon kommer før muligheten til å utnytte en anledning. Analogien fra hverdagen gjør ikke samtalen til en krig; den bruker ideen om å forberede det man selv kan påvirke.

Frykt, forsiktighet og unngåelse er ikke det samme

Frykt kan tyde på at en situasjon er viktig, eller at man oppfatter en risiko. Forsiktighet bruker denne informasjonen til å forberede et svar. Unngåelse innebærer å ikke håndtere situasjonen, også når utsettelsen opprettholder eller forverrer problemet.

Disse kategoriene gjør det ikke mulig å fastslå hvorfor noen unngår noe. De er bare ment som hjelp til å vurdere en situasjon i hverdagen. Hvis frykten er vedvarende og sterk, begrenser hverdagen betydelig eller henger sammen med vanskelige opplevelser, kan det være mer hensiktsmessig å søke profesjonell hjelp enn å bruke en strategisk metafor.

Det er også mulig å forveksle mot med unødvendig eksponering. Å møte en frykt betyr ikke at man må velge den vanskeligste versjonen av en situasjon. Et mindre skritt kan gi informasjon som gjør det mulig å avgjøre hva man skal gjøre videre.

Før man for eksempel skal snakke foran et publikum, kan det å øve sammen med en man stoler på, vise hva som trenger å klargjøres. Verdien av skrittet ligger i det man kan lære, ikke i å bevise at frykten er borte.

Vurder situasjonen etter at du har handlet

En personlig strategi bør inneholde en fase for ettertanke. Når du har tatt det valgte skrittet, er det lurt å skille mellom det som skjedde, og den umiddelbare tolkningen av det. Hva gikk som forventet? Hvilken frykt slo ikke til? Hvilke vanskeligheter oppsto faktisk?

Slik unngår du to ytterpunkter. Det første er å konkludere med at all frykt var grunnløs fordi én opplevelse gikk bra. Det andre er å bruke enhver vanskelighet som bevis på at man aldri burde ha prøvd.

De fem faktorene brukt på personlig planlegging gir en struktur for å gjennomføre denne typen vurdering. Å ta en pause når du er sint eller stresset tar for seg hva man kan gjøre når sterke følelser dukker opp rett før en beslutning.

Sun Tzus bidrag til denne refleksjonen handler om å unngå å handle ut fra et ufullstendig bilde av situasjonen. Kunnskap om egne ressurser, grenser og usikkerhetsmomenter fjerner ikke frykten. Men den kan gjøre at neste handling i mindre grad styres av det man forestiller seg, og i større grad av det man kan undersøke.

Hvis hovedutfordringen er å planlegge en konkret handling, kan de fem faktorene brukt på planlegging brukes som en mal. Hvis du opplever sterke følelser før du skal ta en beslutning, kan du lese om å ta en pause når du er sint eller stresset.

Se alle artikler i Sun Tzu i hverdagen: vaner, beslutninger og konflikter