Personlig planlegging med Sun Tzus fem faktorer

De fem faktorene i kapittel 1 kan gjøres om til en mal for personlig planlegging hvis de presenteres som en moderne tilpasning. Målet er å gå gjennom formål, omstendigheter, omgivelser, ressurser og vaner før man fyller opp kalenderen.

Sun Tzus fem faktorer i kapittel 1 ble formulert for å vurdere en militær situasjon, ikke som en metode for produktivitet. I Sun Tzu i hverdagen kan de brukes på nytt som inspirasjon til å lage en personlig mal, så lenge det kommer tydelig fram at dette er en tilpasning.

Fra de fem faktorene til en planleggingsmal

De fem faktorene i kapittel 1 er blitt oversatt på ulike måter. Derfor bør man ikke hevde at Sun Tzu bokstavelig talt snakket om livsformål, timeplaner eller vaner. Disse kategoriene hører til øvelsen som foreslås her, og er en moderne tilpasning.

Tilpasningen kan organiseres rundt fem spørsmål.

1. Formål. Hvilket resultat fortjener oppmerksomhet denne uken? Målet er ikke å definere en livslang misjon, men å finne ut hvilket arbeid som bør prioriteres, og hvorfor.

2. Omstendigheter. Hvilke ytre forhold påvirker planen? Det kan dreie seg om tidsfrister, tilgjengelig energi, forpliktelser man allerede har påtatt seg, eller perioder da bestemte oppgaver lar seg gjennomføre. Denne kategorien bør ikke reduseres til «timeplaner», som om det var en bokstavelig oversettelse av faktoren Tid.

3. Omgivelser. Hvor og under hvilke forhold skal arbeidet utføres? Støy, tilgjengelige verktøy eller behov for å reise kan påvirke hvor lang tid en oppgave tar.

4. Ressurser og personlig ledelse. Hvilke ferdigheter, hvilken informasjon og hvilke beslutninger trengs? Tilpasningen henter ideen om å samordne ressurser fra lederskap, ikke ideen om å behandle seg selv som en underordnet.

5. Vaner og organisering. Hvilken framgangsmåte gjør det mulig å gjenta arbeidet? Å klargjøre materiell, sette av en konsentrasjonsøkt eller gå gjennom gjøremålene på slutten av dagen kan redusere antallet gjentatte beslutninger.

Eksempel på en uke: forberede en presentasjon

Tenk deg at en person skal presentere et forslag på fredag. En vanlig feil er å bare skrive «lage presentasjon» i kalenderen og stole på at det blir nok tid.

Ved å bruke malen definerer man først formålet: Innen fredag skal man ha en kort forklaring, gjennomgåtte data og forberedte svar på de viktigste spørsmålene.

Deretter ser man på omstendighetene. Personen skal være utenfor kontoret på onsdag og har flere møter på torsdag. Det betyr at det er lite realistisk å utsette alt arbeidet til torsdag.

Omgivelsene avdekker et annet problem: For å kontrollere enkelte opplysninger trenger personen tilgang til et system som bare kan brukes fra arbeidsutstyret. Denne oppgaven må utføres når tilgangen er tilgjengelig, mens gjennomgangen av presentasjonen kan gjøres et annet sted.

Ressursene omfatter tilgjengelig informasjon og hjelpen man trenger fra andre. Hvis en opplysning avhenger av en kollega, gir det liten tid til å rette presentasjonen dersom man først ber om den fredag morgen.

Til slutt organiserer man arbeidet: Mandag til struktur og innhenting av opplysninger, tirsdag til innhold, onsdag til gjennomgang av presentasjonen, og torsdag til kontroll av tall og en kort prøveframføring. Dette er et fiktivt eksempel; fordelingen er ingen generell regel.

Det kan likevel oppstå et uventet problem på fredag. Planleggingens nytte ligger ikke i å eliminere alt, men i å ha redusert avhengigheter man kunne ha sett på forhånd.

Planlegging betyr ikke å fylle hvert minutt

En kalender som er fullstendig full, kan virke effektiv, men være svært sårbar. Hvis enhver forsinkelse forskyver fem påfølgende oppgaver, mangler systemet rom til å håndtere normale variasjoner.

Forberedelsene i kapittel 1, som også utdypes i hva det vil si å vinne i tempelet, gir grunnlag for et annet spørsmål: Hvilke forhold bør man undersøke før man forplikter seg til en handling?

I personlig planlegging kan det bety å sette av tid til uforutsett arbeid eller på forhånd bestemme hvilken oppgave som skal utsettes hvis det oppstår en reell hastesak. En tidsreserve er ikke nødvendigvis bortkastet tid; den kan være en del av evnen til å tilpasse seg.

Det er også nyttig å skille mellom viktige oppgaver og oppgaver som bare er synlige. En time med å svare på meldinger kan føre til mye aktivitet uten å bringe det viktigste arbeidet framover. En ukentlig gjennomgang bør sammenligne handlingene med det valgte formålet, ikke bare telle hvor mange oppgaver man har fullført.

Gå gjennom antakelsene på slutten av uken

Malen avsluttes med en gjennomgang. Hvilken oppgave tok lengre tid enn forventet? Hvilken informasjon manglet? Hvilken tidsblokk ble ikke brukt? Hvilke avbrytelser skjer ofte?

Målet er ikke å dømme egen atferd, men å forbedre antakelsene for den neste uken. Hvis en aktivitet vanligvis tar to timer, vil kalenderen fortsette å slå feil allerede før uken begynner hvis man bare setter av tretti minutter.

En lesning av Sun Tzu for å møte frykt kan være til hjelp når det som holder en tilbake, ikke er mangel på tid, men forventningen om at en oppgave blir vanskelig. Å ta en pause når man er sint eller stresset gir et verktøy til for å gjennomgå beslutninger som er tatt under press.

Tilpasningen av de fem faktorene fungerer når den tvinger oss til å undersøke de faktiske forholdene. Den slutter å være nyttig hvis hvert gammelt ord gjøres om til en fast ekvivalent. Malen er moderne; Sun Tzu bidrar med den overordnede ideen om å vurdere situasjonen før man handler.

Hvis du vil lese om faktorene i sammenheng, kan du besøke de fem faktorene i kapittel 1. Forberedelsene før handling utdypes også i hva det vil si å vinne i tempelet.

Se alle artikler i Sun Tzu i hverdagen: vaner, beslutninger og konflikter