
Lederegenskaper som spørsmål om ledelse
Ved å sammenligne en kommandør med en leder kan man undersøke hvordan beslutninger tas og ansvar fordeles. Analysen blir mindre presis hvis den gjør enhver preferanse hos den ansvarlige til en ordre som ikke kan stilles spørsmål ved. I en organisasjon er det å forklare mål og lytte til informasjon fra teamet en del av problemstillingen som skal analyseres.
Visdom, oppriktighet, velvilje, mot og disiplin er de fem dydene som denne lesningen tar for seg. I en tilpasning til næringslivet kan visdom knyttes til å erkjenne hvilken informasjon som mangler, og oppriktighet til å formidle det man vet, og det som fortsatt er usikkert. Velvilje retter oppmerksomheten mot hvordan hver enkelt blir behandlet og støttet.
Mot kan undersøkes gjennom viljen til å ta en vanskelig beslutning og stå til ansvar for konsekvensene. Disiplin kan undersøkes gjennom tydeligheten og konsekvensen i arbeidsavtalene. Disse tolkningene sidestiller ikke mot med dumdristighet eller disiplin med vilkårlig strenghet.
Analysen av de fem dydene hos en bedriftsleder utforsker observerbar atferd og ledelsesmessige spenninger. Det å nevne en dyd viser ikke at den blir praktisert. Det er mer konkret å undersøke hvordan en endring ble forklart, et problem håndtert eller en beslutning korrigert.
Selvstendighet med tydelige rammer og oppfølging av arbeidet
Delegering krever at man avklarer hva en person kan bestemme, innenfor hvilke rammer og når vedkommende må rådføre seg med andre. Det ligger en motsetning i å gi noen en oppgave, men samtidig forbeholde seg retten til å godkjenne hver minste detalj: Personen får ansvar for resultatet uten at handlingsrommet er tydelig definert.
I et hypotetisk eksempel kan en prosjektleder omorganisere arbeidsoppgavene i teamet sitt så lenge det avtalte omfanget opprettholdes. Hvis det kommer en forespørsel som endrer dette omfanget, må den tas videre til rett person. Avtalen skiller mellom en operativ beslutning og en beslutning som endrer prosjektets forpliktelser.
Gjennomgangen av hvordan man unngår detaljstyring som leder undersøker forholdet mellom selvstendighet og oppfølging. Å gjennomgå resultater, få kjennskap til utfordringer og be om forklaringer er ikke det samme som å gripe inn i hvert eneste trinn. Samtidig fritar ikke selvstendighet noen fra plikten til å melde fra om problemer og stå til ansvar for beslutningene sine.
Oppfølgingen må også gjøre det mulig å endre en plan når forutsetningene ikke lenger holder. Hvis en avhengighet blir forsinket, må teamet vite hvem som kan omorganisere arbeidet, og hvilke konsekvenser som må meldes fra om, i stedet for å følge en arbeidsrekkefølge som ikke lenger passer til situasjonen.
For å sammenligne denne tilpasningen med lesningen av avhandlingen gir fleksibel ledelse i kapittel 8 en gjennomgang av planrevisjon og risikoer ved ledelse. Sammenligningen gjør ikke styringen av en bedrift til et militært forhold mellom en hersker og en general.
Omsorg, disiplin og spørsmål for å vurdere teamet
Omsorg kan komme til uttrykk ved å lytte til utfordringer, sjekke om nødvendige ressurser er tilgjengelige og håndtere feil uten å ydmyke noen. Disiplin kan komme til uttrykk gjennom forståelige forventninger og konsekvente vurderingskriterier. I denne tilnærmingen ses begge deler i sammenheng: Å støtte en person betyr ikke at forpliktelsene deres skal være uavklarte.
La oss anta at en leveranse blir forsinket for andre gang. Før den ansvarlige i eksempelet tilskriver dette manglende engasjement, gjennomgår vedkommende det avtalte omfanget, endringer i prioriteringene og utestående avhengigheter. Deretter snakker vedkommende med personen det gjelder, for å finne ut hva som må rettes opp, og hvilken støtte det er riktig å gi.
Lesningen om omsorg og disiplin i talentledelse utforsker denne balansen uten å framstille ansatte som mindreårige som trenger formynderskap. Rettferdig behandling krever ikke paternalisme, og én enkelt ledelsespraksis garanterer ikke at en person velger å bli i bedriften.
Disse spørsmålene kan brukes til å gjennomgå konkrete avtaler i teamet:
- Vet hver enkelt hvilket resultat som forventes, og hvilke beslutninger vedkommende kan ta?
- Kan man melde fra om en feil eller utfordring uten at det automatisk tolkes som manglende engasjement?
- Justeres prioriteringene når arbeidet som etterspørres, endres?
- Forklares ulike vurderinger når lignende situasjoner bedømmes?
En anvendelse av Sun Tzu på ledelse reiser spørsmål om vurderingsevnen til den som leder, handlingsrommet til de ansvarlige og behandlingen av teamet. Denne veiledningen knytter lederens dyder til selvstendighet og koordinering gjennom eksempler på ledelse som ikke overfører forholdet mellom general og soldater direkte.
Lederegenskaper som spørsmål om ledelse
Ved å sammenligne en kommandør med en leder kan man undersøke hvordan beslutninger tas og ansvar fordeles. Analysen blir mindre presis hvis den gjør enhver preferanse hos den ansvarlige til en ordre som ikke kan stilles spørsmål ved. I en organisasjon er det å forklare mål og lytte til informasjon fra teamet en del av problemstillingen som skal analyseres.
Visdom, oppriktighet, velvilje, mot og disiplin er de fem dydene som denne lesningen tar for seg. I en tilpasning til næringslivet kan visdom knyttes til å erkjenne hvilken informasjon som mangler, og oppriktighet til å formidle det man vet, og det som fortsatt er usikkert. Velvilje retter oppmerksomheten mot hvordan hver enkelt blir behandlet og støttet.
Mot kan undersøkes gjennom viljen til å ta en vanskelig beslutning og stå til ansvar for konsekvensene. Disiplin kan undersøkes gjennom tydeligheten og konsekvensen i arbeidsavtalene. Disse tolkningene sidestiller ikke mot med dumdristighet eller disiplin med vilkårlig strenghet.
Analysen av de fem dydene hos en bedriftsleder utforsker observerbar atferd og ledelsesmessige spenninger. Det å nevne en dyd viser ikke at den blir praktisert. Det er mer konkret å undersøke hvordan en endring ble forklart, et problem håndtert eller en beslutning korrigert.
Selvstendighet med tydelige rammer og oppfølging av arbeidet
Delegering krever at man avklarer hva en person kan bestemme, innenfor hvilke rammer og når vedkommende må rådføre seg med andre. Det ligger en motsetning i å gi noen en oppgave, men samtidig forbeholde seg retten til å godkjenne hver minste detalj: Personen får ansvar for resultatet uten at handlingsrommet er tydelig definert.
I et hypotetisk eksempel kan en prosjektleder omorganisere arbeidsoppgavene i teamet sitt så lenge det avtalte omfanget opprettholdes. Hvis det kommer en forespørsel som endrer dette omfanget, må den tas videre til rett person. Avtalen skiller mellom en operativ beslutning og en beslutning som endrer prosjektets forpliktelser.
Gjennomgangen av hvordan man unngår detaljstyring som leder undersøker forholdet mellom selvstendighet og oppfølging. Å gjennomgå resultater, få kjennskap til utfordringer og be om forklaringer er ikke det samme som å gripe inn i hvert eneste trinn. Samtidig fritar ikke selvstendighet noen fra plikten til å melde fra om problemer og stå til ansvar for beslutningene sine.
Oppfølgingen må også gjøre det mulig å endre en plan når forutsetningene ikke lenger holder. Hvis en avhengighet blir forsinket, må teamet vite hvem som kan omorganisere arbeidet, og hvilke konsekvenser som må meldes fra om, i stedet for å følge en arbeidsrekkefølge som ikke lenger passer til situasjonen.
For å sammenligne denne tilpasningen med lesningen av avhandlingen gir fleksibel ledelse i kapittel 8 en gjennomgang av planrevisjon og risikoer ved ledelse. Sammenligningen gjør ikke styringen av en bedrift til et militært forhold mellom en hersker og en general.
Omsorg, disiplin og spørsmål for å vurdere teamet
Omsorg kan komme til uttrykk ved å lytte til utfordringer, sjekke om nødvendige ressurser er tilgjengelige og håndtere feil uten å ydmyke noen. Disiplin kan komme til uttrykk gjennom forståelige forventninger og konsekvente vurderingskriterier. I denne tilnærmingen ses begge deler i sammenheng: Å støtte en person betyr ikke at forpliktelsene deres skal være uavklarte.
La oss anta at en leveranse blir forsinket for andre gang. Før den ansvarlige i eksempelet tilskriver dette manglende engasjement, gjennomgår vedkommende det avtalte omfanget, endringer i prioriteringene og utestående avhengigheter. Deretter snakker vedkommende med personen det gjelder, for å finne ut hva som må rettes opp, og hvilken støtte det er riktig å gi.
Lesningen om omsorg og disiplin i talentledelse utforsker denne balansen uten å framstille ansatte som mindreårige som trenger formynderskap. Rettferdig behandling krever ikke paternalisme, og én enkelt ledelsespraksis garanterer ikke at en person velger å bli i bedriften.
Disse spørsmålene kan brukes til å gjennomgå konkrete avtaler i teamet:
- Vet hver enkelt hvilket resultat som forventes, og hvilke beslutninger vedkommende kan ta?
- Kan man melde fra om en feil eller utfordring uten at det automatisk tolkes som manglende engasjement?
- Justeres prioriteringene når arbeidet som etterspørres, endres?
- Forklares ulike vurderinger når lignende situasjoner bedømmes?
Svarene utgjør ikke en poengsum for lederens kvalitet. Formålet er å identifisere en praksis som kan observeres og vurderes. For å se nærmere på andre beslutninger, som hvilke aktiviteter man bør utvikle eller hvor man bør konsentrere ressursene, kan du lese Sun Tzu anvendt på næringslivet.
De moderne anvendelsene av Sun Tzu gjør det mulig å knytte teamledelse til andre områder. Skill mellom en idé fra avhandlingen og arbeidsavtalen som foreslås i dag: Sistnevnte må forklare mål, rammer og ansvar.




