Å delegere et ansvar og samtidig fortsette å ta avgjørelser om hvert eneste steg gjør det uklart hvem som styrer arbeidet. Forholdet mellom hersker og general gjør det mulig å undersøke denne motsetningen, så lenge selvstendighet i utførelsen følges av tydelige grenser og ansvarlighet.
Forholdet mellom Sun Tzu og mikrostyring tar utgangspunkt i et problem: å gi ordre uten å kjenne forholdene de skal utføres under. Innenfor Sun Tzu anvendt på lederskap, gjør sammenligningen det mulig å undersøke fordelingen av beslutningsmyndighet mellom styret og den daglige ledelsen, ikke å sette CEO-en over enhver form for kontroll.
Herskeren og generalen: hva passasjen setter spørsmålstegn ved
I kapittel 3, avsnitt 12 til 15 i Lionel Giles’ oversettelse, kan herskeren skade hæren ved å beordre bevegelser den ikke kan gjennomføre, styre den uten å forstå forholdene dens eller bruke offiserene uten å ta hensyn til omstendighetene. Avsnitt 17 knytter generalens handlekraft til fraværet av innblanding fra herskeren.
Kommentaren til angrepets hierarki i kapittel 3 setter disse advarslene inn i verkets sammenheng. Problemet som beskrives, er innblanding som ikke tar hensyn til situasjonen. Å overføre dette til næringslivet viser ikke at alle spørsmål fra styret er innblanding, eller at alle beslutninger fra ledelsen må godtas.
Analogien fastslår heller ikke juridiske ansvarsområder. En gammel hersker er ikke det samme som et styre, et bedriftsstyre eller en gruppe investorer. Her foreslås det å analysere beslutninger innenfor en allerede etablert ansvarsfordeling, uten å erstatte den eller utlede juridiske forpliktelser fra avhandlingen.
I denne tolkningen kaller vi det mikrostyring når delegert skjønn gjentatte ganger settes til side med instruksjoner om detaljer, uten at det avklares hvem som fortsatt har ansvaret. Å undersøke et avvik er noe annet: Man spør hva som forårsaket det, og hvilke alternativer som finnes, før man avgjør om det er grunn til å gripe inn.
Avklar hva som skal besluttes, drøftes og gjennomgås
En tydelig delegering bør beskrive det forventede resultatet og handlingsrommet for å oppnå det. «Forbedre tjenesten» etterlater spørsmål ubesvart. En mer presis formulering angir hvilket problem som skal løses, hvilke ressurser som er godkjent, og hvilke forhold som ikke kan endres uten en ny beslutning.
Som organisatorisk tilnærming er det lurt å skille mellom teamets daglige beslutninger og beslutninger som endrer forpliktelsen som er påtatt. Oppgavefordeling innenfor et godkjent mandat kan delegeres; å endre mandatet krever at den avtalte prosedyren følges. Grensene må være kjent på forhånd, ikke dukke opp i etterkant fordi en løsning mislikes av den som fører tilsyn.
Å informere, rådføre seg og be om godkjenning er heller ikke det samme. En ansvarlig kan informere om en beslutning vedkommende hadde myndighet til å ta. Hvis hver melding gjøres om til en søknad som venter på godkjenning, forsvinner dette handlingsrommet i praksis. Omvendt blir ikke en endring en beslutning som allerede er delegert, bare fordi den presenteres som ren informasjon.
Gjennomgangen bør baseres på data som står i forhold til spørsmålet. For å få oversikt over status for en leveranse kan det være relevant å undersøke hva som er ferdig, hva som gjenstår, og hva som hindrer framdriften. Å gå gjennom hver melding som er utvekslet, gir ikke nødvendigvis bedre svar på disse spørsmålene og medfører merarbeid som også må begrunnes.
Lederen må legge fram utfordringene, også dem som setter planen vedkommendes i tvil. Lederens fem dyder i næringslivet gir spørsmål som kan belyse denne atferden. Å påberope seg selvstendighet for å skjule et avvik er uforenlig med en delegering som bygger på delt informasjon.
Avtalen bør også forklare hva som skjer ved en vesentlig endring. Den kan for eksempel fastsette at en blokkert avhengighet skal meldes fra om så snart den oppdages, uten å vente til neste gjennomgang. Slik skiller man et nødvendig varsel fra rutinemessige spørsmål om hvert steg. Målet er å håndtere unntaket, ikke å føre alle beslutninger tilbake til styret.
Et eksempel på tilsyn som ikke overtar teamets arbeid
Se for oss et fiktivt selskap som har bestemt seg for å fornye kundeservicesystemet sitt. Styret godkjenner målet og de tilgjengelige ressursene. Den daglige ledelsen tar på seg koordineringen, mens teamet planlegger testing og overgang. De blir enige om å holde den eksisterende tjenesten i drift til det er bekreftet at den nye løsningen kan håndtere de forventede henvendelsene.
Mens arbeidet pågår, ber et styremedlem en utvikler direkte om å legge til en funksjon til en demonstrasjon. Et annet styremedlem ber prosjektlederen om ikke å endre omfanget. Utvikleren får motstridende instrukser, og tidsplanen stemmer ikke lenger med arbeidet som faktisk er bestilt.
Problemet løses ikke ved å be teamet ta mer initiativ. Først må man avklare om forespørselen endrer oppdraget. I eksemplet sendes forslagene videre til den ansvarlige, som forklarer hva de vil kreve, og hvilken leveranse som må utsettes. Hvis endringen godkjennes, oppdateres forpliktelsen, og de som skal utføre den, får beskjed.
Styret kan fortsatt spørre om resultatene. Forskjellen er at det ikke lenger legger inn oppgaver gjennom parallelle kanaler samtidig som den daglige lederen holdes ansvarlig for en plan som allerede er endret. Ledelsen kan på sin side ikke avvise alle forslag med henvisning til at de gjelder tekniske detaljer: Den må forklare hvilke konsekvenser de får for det avtalte målet.
La oss anta at testingen avdekker en begrensning som forsinker overgangen. Gjennomgangen sammenligner de nye funnene med akseptkriteriene og avgjør hva som må undersøkes før arbeidet fortsetter. Å endre rekkefølgen av denne grunnen er ikke det samme som å vilkårlig bryte en ordre; man må vise hvilken forutsetning som ikke lenger holder.
Oppmerksomhet på konteksten knytter seg til de seks terrengene i kapittel 10. I denne tilpasningen er det relevant å spørre hvilken informasjon beslutningstakeren trenger. Dette gir ikke lederen rett til å legge alle problemer på omgivelsene eller unngå å gjennomgå sine egne valg.
Hvis det stadig oppstår forsinkelser uten forklaring, beslutninger utenfor det avtalte mandatet eller mangelfull informasjon, bør man gjennomgå hvordan delegeringen fungerer. En slik gjennomgang kan innebære å be om avklaringer, kontrollere resultater og definere grensene på nytt. Å begrense handlingsrommet midlertidig krever en konkret begrunnelse, ikke en personlig preferanse for å kontrollere hver handling.
Det samme prinsippet gjelder mellom lederen og de ansvarlige underordnede. Omsorg og disiplin i talentledelse handler om hvordan man opprettholder tydelige forventninger uten å gjøre tilsynet til konstant overvåking. Å kreve selvstendighet overfor styret og deretter nekte teamet den samme selvstendigheten gjentar motsetningen på et annet nivå.
Sjekk om hver ansvarlig kan forklare hva vedkommende kan beslutte på egen hånd, hva som må drøftes, og hvordan resultatet skal rapporteres. Hvis svarene spriker, må ansvarsfordelingen avklares før man krever større selvstendighet.
Se alle artikler i Ledelse med Sun Tzu: Slik vurderer du teamledelse
