Sun Tzus fem dyder anvendt på CEO-en

Kommandantens dyder kan omformuleres til spørsmål om hvordan en person leder: Hva undersøker vedkommende før en beslutning tas, hvordan formidler vedkommende det hen vet, og hva forventer vedkommende av teamet? Sammenligningen er nyttig når den uttrykkes gjennom atferd, ikke karakteristikker av personligheten.

Å anvende Sun Tzu på arbeidet til en CEO krever at man skiller mellom kommandantens egenskaper og ansvaret som følger med å lede en virksomhet. Veiledningen Sun Tzu anvendt på ledelse strukturerer denne tilpasningen. Her brukes de fem dydene til å undersøke beslutninger man kan observere, uten å fremstille dem som en oppskrift på suksess.

Hva kapittel 1 sier om dydene ved ledelse

I kapittel 1, avsnitt 9, i Lionel Giles' engelske oversettelse forbindes ledelse med visdom, oppriktighet, velvilje, mot og strenghet. Giles bruker strictness om den siste egenskapen. Å snakke om lederdisiplin her er en tilpasning av denne strengheten, ikke et direkte sitat fra en spansk utgave.

Disse egenskapene er heller ikke de fem faktorene i kapittel 1. Ledelse er en av disse faktorene; dydene beskriver den som utøver ledelsen. Hvis man blander sammen de to opplistingene, blander man egenskapene til den ansvarlige med bredere vilkår for militær vurdering.

Forslaget for næringslivet går ut på å spørre hva en person gjør når hen må ta en beslutning, kommunisere eller korrigere. Det har liten verdi å anerkjenne en egenskap i abstrakt forstand hvis den ikke kan knyttes til en konkret handling. Spørsmålene nedenfor gir ikke karakterer til personligheter og erstatter ikke en vurdering av utført arbeid.

Fem dyder omsatt til observerbar atferd

Visdom: skille mellom informasjon og antakelser

Som en tilpasning kan visdom observeres når CEO-en avklarer hva hen vet før teamet forpliktes. For eksempel sammenholder hen en salgsprognose med leveringsevnen og spør hvilke antakelser den lovede datoen bygger på. Hen trenger ikke selv å løse alle tekniske detaljer, men må forstå hva som avhenger av informasjon som fortsatt er usikker.

Spenningen oppstår mellom å fortsette å undersøke og å ta en beslutning på et ufullstendig grunnlag. Å be om en ny rapport kan avklare et spørsmål eller utsette en vanskelig beslutning. En nyttig gjennomgang viser hvilken informasjon som mangler, og hvordan den ville påvirket alternativene. Spørsmål til egenvurdering: Hvilke bevis ville fått meg til å revurdere beslutningen jeg forsvarer?

Oppriktighet: formidle den reelle statusen for arbeidet

En observerbar handling kan være å skille mellom et mål og en bekreftet prognose. I et tenkt lanseringsprosjekt er det ikke det samme å si at man prøver å rekke en bestemt dato, som å forsikre om at alle avhengigheter allerede er avklart. Oppriktighet innebærer også å korrigere en tidligere beskjed når den ikke lenger beskriver hva teamet kan levere.

Spenningen handler ikke om å velge mellom å lyve og å fortelle alt. Noe informasjon må kanskje holdes konfidensiell, men det betyr ikke at man må finne på sikkerhet. Det er mulig å forklare hva man kan bekrefte, og hva man ikke kan bekrefte. Spørsmålet er konkret: Beskriver jeg situasjonen, eller prøver jeg å få andre til å oppfatte mindre usikkerhet enn det faktisk er?

Velvilje: ta hensyn til arbeidsforholdene

Velvilje kan omsettes i praksis ved å gjennomgå arbeidsbelastningen før man godtar en ny prioritet. Hvis en person får to oppgaver som er uforenlige, avgjør den ansvarlige hvilken som skal utsettes, og tar ansvar for å formidle det. Å be om innsats uten å løse denne konflikten lar problemet stå uløst. Arbeidet med omsorg og disiplin i talentledelse tar for seg forholdet mellom støtte og forventninger.

Spenningen ligger mellom å ivareta et individuelt behov og å fordele arbeidet på en bærekraftig måte for hele gruppen. Å hjelpe én person bør ikke bety at arbeidsbelastningen i det stille overføres til en annen. Spørsmål til egenvurdering: Hvilke arbeidsforhold har jeg endret etter å ha lyttet til en utfordring, og hvem bærer nå kostnaden?

Mot: ta ansvar for beslutninger som kan være ubehagelige

Som en handling i næringslivet kan mot innebære å stanse et initiativ man selv har satt i gang, når forutsetningene ikke lenger holder. Beslutningen trenger begrunnelser og en forklaring på konsekvensene. Å fortsette bare for å slippe å innrømme en feil viser ikke større vilje til å ta ansvar.

Spenningen ligger mellom å handle under usikkerhet og å utsette seg for unødvendig risiko for å bevise sin besluttsomhet. Det kan også finnes beslutninger som ikke kan vente til man vet alt. Før man handler, er det verdt å spørre: Beskytter jeg et mål som kan forsvares, eller forsvarer jeg omdømmet mitt ved å satse på noe andre må gjennomføre?

Disiplin: anvend tydelige kriterier, også på den som leder

Strenghet tilpasset ledelse kan observeres i arbeidsavtaler som blir fulgt eller uttrykkelig revidert. Hvis en leveranse må kontrolleres, fjerner ikke CEO-en kontrollen uten forklaring fordi tiden er knapp. Et unntak bør tydeliggjøre hva som endres, og hvem som tar beslutningen. Ellers avhenger regelen av stillingen til den som ber om unntaket.

Spenningen oppstår når en prosedyre ikke lenger tjener arbeidet. Å opprettholde den av gammel vane er ikke det samme som å kreve grundighet. Det er heller ikke grundig å straffe et avvik vilkårlig uten å undersøke årsakene. Spørsmål til egenvurdering: Var forventningene forståelige, var nødvendige ressurser tilgjengelige, og har jeg brukt de samme kriteriene når jeg har vurdert min egen innsats?

Sammenhold dydene med risikoene i kapittel 8

I kapittel 8, avsnitt 12, lister Giles opp farer ved ledelse: dumdristighet, feighet, hissig temperament, følsomhet for vanære og overdreven omsorg for troppene. Analysen av fleksibilitet i ledelsen i kapittel 8 setter dem i sammenheng. Dette er verken kliniske diagnoser eller fem nøyaktige motsetninger til dydene ovenfor.

Sammenligningen gjør det nødvendig å undersøke hvordan hver egenskap utøves. Mot gjør ikke enhver risiko rimelig, og disiplin gjør ikke enhver ordre til en god instruks. Det er også verdt å revurdere en antatt visdom som ender med å kreve personlig godkjenning av hver eneste detalj. Slik unngår du detaljstyring som leder beskriver denne grensen mellom å kjenne arbeidet og å overta det fra dem som utfører det.

For å bruke disse spørsmålene kan du velge en nylig beslutning og rekonstruere hvilken informasjon som var tilgjengelig, hva som ble formidlet, og hva som skjedde etterpå. Se etter en atferdsendring som kan påvises, ikke en erklæring om at du er en vis eller modig leder. Et enkeltstående godt resultat beviser heller ikke at kriteriene som ble brukt, var hensiktsmessige.

Gå gjennom en konkret beslutning før du vurderer en dyd. Spørsmålet er hvilken atferd du ville videreført, hva du ville korrigert, og hvilke bevis som gjør det mulig å skille mellom de to.

Se alle artikler i Ledelse med Sun Tzu: Slik vurderer du teamledelse