Konkurranseetterretning med åpne kilder: en lesning av Sun Tzu

Å kjenne til en konkurrents tilbud er ikke det samme som å kjenne alle planene deres. Konkurranseetterretning begynner med et konkret spørsmål og krever at man skiller mellom det som er publisert, det som er bekreftet, og det som bare er en hypotese.

Konkurranseetterretning inspirert av Sun Tzu kan forstås som et arbeid med spørsmål, verifisering og gjennomgang av konklusjoner. Innenfor Sun Tzu anvendt på næringslivet handler denne lesningen om offentlig informasjon og ansvarlig analyse. Den framstiller ikke industrispionasje som lovlig virksomhet per definisjon.

Hva hentes fra kapittel 13, og hva endres når det overføres til næringslivet

Kapittel 13 knytter kunnskap om motstanderen til informasjon innhentet fra mennesker, i stedet for å erstatte den med gjetninger eller beregninger. De fem typene spioner i kapittel 13 utdyper dette militære resonnementet. Å anvende det på åpne kilder er en moderne tilpasning, ikke en likestilling av hver historiske agent med et digitalt verktøy.

Spørsmålet for virksomheten må avgrenses. «Å vite alt om konkurrentene» sier ikke hvilken informasjon som ville endret en beslutning. Hvis man spør hva et tilbud omfatter for en bestemt kundetype, blir det mulig å finne relevante dokumenter og se hva dokumentene ennå ikke forklarer.

Det må også defineres hva som menes med en konkurrent. Det kan være en annen virksomhet, men også muligheten for at kunden fortsetter med sin nåværende framgangsmåte. Sun Tzus begrepsbruk i næringslivet gjør det mulig å skille denne sammenligningen fra et syn der enhver samtalepartner blir en fiende.

I denne veiledningen betyr arbeid med åpne kilder at man tar utgangspunkt i publisert og tilgjengelig informasjon, uten å få tilgang til andres kontoer eller be om konfidensielt materiale. At informasjon er tilgjengelig, beviser ikke at all videre behandling av den er tillatt. Konkret praksis må vurderes juridisk og med hensyn til personvern; denne artikkelen avgjør ikke om den er lovlig.

Innsamling, kryssjekking og tolkning er ulike oppgaver

Samle inn informasjon med utgangspunkt i et spørsmål

La oss tenke oss et fiktivt selskap som ønsker å forstå hvilken oppfølging en konkurrent tilbyr under innføringen av en tjeneste. Spørsmålet er ikke om konkurrenten er «bedre», men hvilket arbeid det publiserte tilbudet omfatter, og hva kunden må løse på andre måter.

I dette eksempelet vil den kommersielle beskrivelsen, brukerdokumentasjonen og de offentlig tilgjengelige tjenestevilkårene være relevante. En generell artikkel om leverandørens historie kan gi kontekst, men vil ikke nødvendigvis avklare spørsmålet om en bestemt innføring.

Hvert funn må knyttes til kilden, datoen det ble undersøkt, og omfanget. Et dokument kan beskrive en tidligere versjon eller et tilbud som bare er tilgjengelig for bestemte kunder. Ved å registrere slike forhold unngår man at en begrenset påstand blir framstilt som en universell egenskap.

Det er også lurt å notere hva som mangler, uten å gjøre det om til en konklusjon. «Dette er ikke forklart i dokumentene som er gjennomgått» er noe annet enn «dette finnes ikke». Den første setningen beskriver søkeresultatet; den andre hevder noe om selskapet som kan kreve ytterligere undersøkelser.

Kryssjekk uten å regne gjentakelser som uavhengige bevis

La oss anta at et salgsnotat kunngjør oppfølging under oppstarten. Den offentlige dokumentasjonen beskriver hvilke oppgaver som inngår, og presiserer at enkelte tilpasninger ikke er inkludert. Det andre dokumentet gjør kunngjøringen mer presis. Det ville ikke være en grundig oppsummering å si at alt arbeid med innføringen er inkludert.

Hvis flere medier gjengir det samme notatet, gir ikke sammenfallet nødvendigvis uavhengig verifisering. Det kan dreie seg om én opprinnelig påstand som er gjentatt flere ganger. Når man vurderer grunnlaget for en konklusjon, er det viktig hvordan informasjonen ble innhentet, ikke bare hvor mange sider som inneholder lignende ord.

Motstridende opplysninger må også bevares. Hvis to dokumenter ser ut til å beskrive ulike vilkår, må man undersøke om de gjelder ulike datoer, versjoner eller målgrupper. Hvis det ikke lar seg avklare, bør rapporten gjøre rede for usikkerheten i stedet for stilltiende å velge den versjonen som passer best.

Tolk og forklar hva man fortsatt ikke vet

I det fiktive eksempelet kan det bekreftede være at det er publisert et tilbud om oppfølging med et konkret omfang. En annen hypotese kan være at leverandøren forsøker å redusere utfordringene ved å ta tjenesten i bruk. Det kan være en plausibel hensikt, men den er ikke bevist bare av tjenestebeskrivelsen.

For vår virksomhet vil konsekvensen være å undersøke hva egen kunde trenger under oppstarten. Det følger ikke automatisk av funnet at man bør kopiere konkurrentens tilbud. Først må man undersøke om de samme utfordringene oppstår, og om teamet har kapasitet til å håndtere dem.

Risikoen ved å ignorere fienden bidrar til å forstå hvorfor intern analyse kan være utilstrekkelig. Det motsatte hensynet er også viktig: Kunnskap om deler av en annens tilbud gir ikke grunnlag for å framstille hele strategien eller framtidige beslutninger som fakta.

En nyttig rapport skiller mellom det som er observert, den foreslåtte forklaringen og opplysningen som kan endre denne forklaringen. Hvis den ikke kan presisere hvilken beslutning funnet påvirker, kan det hende man samler interessant informasjon uten å besvare det opprinnelige spørsmålet.

Stordata, hemmelig kunde og tidligere ansatte: analogiens grenser

Analyse av store datamengder opphever ikke disse skillene. Opphopning av data kan føre til at den samme feilen gjentas, at ulike versjoner blandes sammen, eller at en feilaktig kategorisering forsterkes. Før man tolker et mønster, er det viktig å vite hva hver opplysning representerer, og hva som ikke ble tatt med i innsamlingen.

Når personopplysninger inngår, er spørsmålet heller ikke begrenset til om de kan finnes. Formålet med behandlingen, omfanget og vilkårene for tilgang må vurderes særskilt. En henvisning til Sun Tzu avklarer ikke personvernforpliktelser og gir ikke tillatelse til å utarbeide personprofiler som ikke er nødvendige for forretningsbeslutningen.

Hemmelig kunde, eller mystery shopping må heller ikke framstilles som en praksis som automatisk er tillatt. Vurderingen må ta hensyn til konteksten, hvordan man samhandler, og hvilke opplysninger man ønsker å registrere. Denne lesningen foreslår verken falske identiteter eller framgangsmåter for å innhente fortrolig informasjon.

Ansettelse av tidligere ansatte krever et like tydelig skille. Å vurdere erfaring og kompetanse er ikke det samme som å be om interne dokumenter, kundelister eller konfidensielle planer fra en annen virksomhet. At en person blir ansatt, betyr ikke at vedkommendes tidligere tilgang til informasjon gir tillatelse til å bruke den.

I en startups strategi overfor en gigant bidrar ekstern informasjon til å undersøke en konkret forskjell. Det er den praktiske grensen for sammenligningen: å forstå et behov og vurdere sitt eget tilbud, uten å tillegge konkurrenten udokumenterte hensikter.

Før du anser en konklusjon som endelig, bør du identifisere dokumentasjonen, begrensningene og hvilken opplysning som ville gjort det nødvendig å revurdere den. Be om en juridisk vurdering og en personvernvurdering av enhver konkret metode for innhenting eller behandling av informasjon.

Se alle artikler i Sun Tzu i næringslivet: ressurser, konkurranse og beslutninger