En startup trenger ikke å gjenskape hele produktutvalget til et konsern for å tilby noe annerledes. Det handler om å finne et avgrenset problem den kan løse med ressursene sine, og undersøke om forskjellen betyr noe for dem som kan komme til å kjøpe produktet.
Å anvende Sun Tzu på en startup krever at man gir slipp på tanken om at liten betyr smidig og stor betyr treg. Guiden Sun Tzu anvendt på næringslivet bruker analogier, ikke lover om størrelsen på bedrifter. Det følgende eksempelet er fiktivt og gir anledning til å undersøke et produktvalg, hvordan det kan testes, og hvilke begrensninger som finnes.
Hva det vil si å konsentrere seg overfor en større konkurrent
Den tekstlige forbindelsen finnes i tomt og fullt i kapittel 6: egen konsentrasjon, motpartens beredskap og tilpasning. Overført til næringslivet handler dette om å spørre hvilket behov et team kan dekke uten samtidig å prøve å matche alle kapasitetene til en annen aktør. Dette er en moderne tolkning, ikke en kommersiell instruks Sun Tzu skrev.
Et område som får lite oppmerksomhet, er heller ikke det samme som en påvist mulighet. Det kan mangle et tilbud fordi problemet oppstår sjelden, fordi det er vanskelig å ta betalt for å løse det, eller fordi brukerne foretrekker en annen fremgangsmåte. At det ikke finnes et synlig produkt, etterlater et spørsmål åpent; det bekrefter ikke at det finnes etterspørsel.
Svakhet må beskrives i forhold til en oppgave. En plattform kan ha mange funksjoner og likevel være lite egnet til en bestemt arbeidsprosess. Det gjør ikke leverandøren til en svak bedrift eller betyr at den ikke kjenner prosessen. Kanskje har den valgt å ikke prioritere den, eller så løser den den med en annen konfigurasjon.
Sun Tzus begreper i næringslivet bidrar til å holde fast ved disse avgrensningene. «Å konsentrere styrkene» betyr her å avgrense arbeidet og forpliktelsene. Det innebærer ikke å trakassere konkurrenten, lure kundene eller anta at konkurrenten forsvinner når et alternativ lanseres.
Et fiktivt eksempel: gjøre vedlikeholdsrapportene enklere
Se for deg en startup med fire personer: Tre utvikler produktet, og én kombinerer innføring og kundestøtte. Det mulige markedet er små vedlikeholdsbedrifter der teknikerne registrerer oppdrag på mobilen. Det første målet er å finne ut om man kan redusere dobbeltregistrering av opplysninger mellom teknikerens rapport og den administrative gjennomgangen.
I eksempelet tilbyr et konsern en omfattende plattform med planlegging, lagerstyring og fakturering. Startupen har ikke ressurser til å gjenskape hele dette produktutvalget. Den har heller ikke vist at brukerne ønsker å bytte det ut. Hypotesen er mer avgrenset: Noen bedrifter trenger en bedre måte å ferdigstille arbeidsrapporter på uten å bytte ut resten av verktøyene sine.
Segmentet defineres av denne arbeidsprosessen, ikke bare av kundens størrelse. En liten bedrift med svært skreddersydde oppdrag kan ha andre behov enn en bedrift som utfører gjentakende oppdrag. Hvis man blander dem i samme test, blir det vanskeligere å forstå hvilket behov man undersøker.
Anta at teamet setter av seks uker til en prototype. Tidsrammen hører til det fiktive eksempelet og er ikke en universell anbefaling. Omfanget inkluderer å registrere et oppdrag, kontrollere opplysningene og eksportere resultatet. Fullstendig regnskapsføring, lagerstyring og tilpasninger for hver enkelt potensiell kjøper holdes utenfor.
Den foreslåtte forskjellen er å fullføre denne arbeidsflyten med færre manuelle registreringer. «Enklere» er et upresist løfte hvis man ikke definerer hvilken oppgave som skal bli enklere. Hvis man i stedet undersøker om teknikeren og administrasjonen kan ferdigstille den samme rapporten uten å legge inn opplysninger på nytt, kan man diskutere en konkret forskjell.
Testen bør ikke begrenses til å spørre om folk liker appen. I eksempelet er det interessant å observere dagens arbeidsmåte, utføre en tilsvarende oppgave med prototypen og registrere hvor det er behov for hjelp. Det er også viktig å undersøke om den som bruker produktet, og den som godkjenner kjøpet, verdsetter det samme resultatet.
Feil og tiden som går med til kundestøtte, er en del av evalueringen. Hvis hver innføring krever flere dagers skreddersydd arbeid, kan teamet være i ferd med å bygge en tilpasset tjeneste i stedet for produktet det så for seg. Det er ikke nødvendigvis et nederlag å oppdage dette, men det endrer hvilke ressurser som trengs, og hvilke løfter teamet kan holde.
At én person alene står for innføring og håndtering av problemer, skaper en ytterligere begrensning. Å få flere testkunder enn personen har kapasitet til å følge opp, ville ikke bevise at virksomheten kan vokse. Eksempelet krever at man undersøker arbeidet etter salget, ikke bare hvor mange som takker ja til en demonstrasjon.
Testen kan gi ulike resultater. Den kan bekrefte en forbedring som kan gjentas, vise at det eksisterende verktøyet allerede løser problemet etter en konfigurering, eller avdekke at tidsbesparelsen ikke veier opp for kostnaden ved å bytte. Den generelle undersøkelsen av disse mulighetene hører hjemme i jakten på markedsnisjer; her er spørsmålet hvordan de påvirker beslutningen til dette teamet.
Når spesialisering ikke lenger gir en forskjell
Konsernet kan legge til en lignende funksjon, endre tilbudet sitt eller holde fast ved prioriteringene sine. Ingen av disse svarene kan tas for gitt. Å basere hele prosjektet på at konkurrenten ikke reagerer, er å forveksle en beslutning andre tar med en betingelse man selv kan kontrollere.
Det er heller ikke nok å se en lignende funksjon og konkludere med at forskjellen er borte. Man må sammenligne arbeidsflyten brukerne trenger, innføringen og kundestøtten. Kriteriet er fortsatt hvilket problem som løses, ikke hvor mange punkter to produktkataloger har til felles.
Noen tegn ville gjort det nødvendig å revurdere eksempelet: at hver kunde ber om et forskjellig produkt, at integrasjonen gjør resultatet ubrukelig, eller at ingen mener det er nødvendig å endre arbeidsmåten sin. Å legge til flere funksjoner for å unngå å ta slike tegn på alvor kan undergrave den opprinnelige konsentrasjonen uten å løse årsaken.
Økonomisk press gjør heller ikke en hypotese om til en mulighet. Sun Tzu lest i lys av en bedriftskrise skiller mellom koordinering og hastverk på den ene siden, og et desperat veddemål på den andre. Behovet for inntekter er ikke bevis på at en ny produktlinje vil gi inntekter raskt nok.
Utfallet av eksempelet er åpent. En fornuftig beslutning kan være å fortsette med et avgrenset omfang, utforme tilbudet på nytt eller avslutte testen. Det som gjør beslutningen mulig å vurdere, er sammenhengen mellom behovet man har observert, evnen til å levere og dokumentasjonen man har samlet inn. Bedriftens størrelse alene besvarer ingen av disse spørsmålene.
Før du utvider produktet, bør du undersøke om den observerte forskjellen gjentar seg uten at det krever ekstraordinær oppfølging. Ett enkelt tilfelle viser ikke at teamet kan holde det samme løftet overfor andre kunder.
Se alle artikler i Sun Tzu i næringslivet: ressurser, konkurranse og beslutninger
