Å ignorere fienden: hvorfor det ikke er nok å kjenne sine styrker

En intern analyse kan være korrekt og likevel føre til en feil beslutning. Å vite hva du kan gjøre, avslører ikke hvordan motstanderen vil reagere, eller hvilke forhold som favoriserer hans posisjon. Dette er det spesifikke problemet i Sun Tzus mellomliggende scenario.

Å ignorere fienden betyr ikke nødvendigvis at man undervurderer seg selv eller ikke kjenner sine egne ressurser. Det kan godt være forenlig med en grundig intern vurdering. I selvinnsikt og strategisk informasjon viser dette tilfellet grensen for en beslutning som utelukkende bygger på data om den som tar den.

Problemet med bare å kjenne én side av forholdet

I kapittel 3, avsnitt 18 i Lionel Giles' oversettelse fra 1910 setter Sun Tzu én seier opp mot ett nederlag når man kjenner sin egen side, men ignorerer fienden. Denne formuleringen fastslår ingen lov om 50 prosent seire. Den peker på utilstrekkeligheten ved ensidig kunnskap; den beskriver ikke en serie målte resultater.

Den fullstendige analysen av å kjenne fienden og kjenne seg selv plasserer dette tilfellet blant de andre scenarioene i avsnittet. Det særegne er at ens egen forberedelse ikke mangler. Det som mangler, er et grunnlag for å vurdere hvordan den vil fungere under bestemte ytre forhold.

En styrke uttrykker en evne; en fordel krever en sammenligning. At man er i stand til å handle raskt, viser ikke at hurtigheten vil endre utfallet. Den kan være utilstrekkelig overfor en annen reaksjon, irrelevant for målet eller kostbar når det gjelder koordinering. Spranget fra «vi kan gjøre det» til «det gagner oss å gjøre det» krever mer informasjon.

Man må også skille mellom motstanderens evner og hensikter. Å vite at motstanderen har en ressurs, bekrefter ikke når den vil bli brukt. Å observere en handling avslører heller ikke nødvendigvis hele hensikten bak den. Mangel på informasjon løses ikke ved å tillegge motstanderen de motivene man selv ville hatt i samme situasjon.

Derfor innebærer det å ignorere fienden mer enn å ikke vite noe om ham. Det kan bety at man bruker gammel informasjon, kjenner til forhold som ikke påvirker beslutningen, eller tar en svakt underbygd tolkning for gitt. En omfattende saksmappe kan likevel la det konkrete spørsmålet som en plan avhenger av, stå ubesvart.

Et hypotetisk eksempel: samme evne, en annen beslutning

Se for deg to team som leverer forslag til hvordan en virksomhet skal organisere dokumentarkivet sitt. Dette er et fiktivt, moderne eksempel, ikke en hendelse fra verket. Vi antar at begge oppfyller de grunnleggende kravene, og at virksomheten ennå ikke har valgt noen av dem.

Team A kjenner til hvor mange timer de har tilgjengelig, har kontrollert kvaliteten på arbeidet sitt og kan utarbeide en prøve på ti dager. Team B trenger femten. På grunnlag av denne forskjellen legger A hovedvekten på hurtighet i forslaget sitt og mener det er unødvendig å undersøke hva B tilbyr. A kan ha helt rett i sine interne opplysninger om tidsfristen.

Resonnementet legger til, uten å dokumentere det, at tidlig levering vil være det avgjørende kriteriet. Det forutsetter også at tjenestene ellers er likeverdige. Ingen av disse to påstandene følger av at man kjenner sin egen produktivitet. De er ytre forhold som er lagt inn i analysen som om de allerede var bekreftet.

La oss nå legge til ny informasjon i eksempelet: Virksomhetens offentliggjorte kriterier legger større vekt på kontinuitet i arbeidet under overgangen enn på datoen for prøven. I tillegg omfatter Bs offentlige forslag støtte under denne overgangen. Dette beviser ikke at B blir valgt; det endrer hva A må undersøke for å underbygge forslaget sitt.

Team A kan fortsatt arbeide på ti dager. Det som blir mindre overbevisende, er konklusjonen om at denne hurtigheten vil være nok. Teamet kan undersøke om fremgangsmåten opprettholder virksomhetens drift og forklare hvordan, eller erkjenne at forslaget ikke dekker dette kravet godt nok. Ingen av disse svarene krever at teamet later som det har evner det ikke har.

Endringen består ikke i å kopiere det andre teamet automatisk. Den består i å vurdere egne evner opp mot et bedre definert problem. Informasjonen om B gir en sammenligningskontekst; virksomhetens kriterier viser hva sammenligningen skal brukes til. Hvis man blander sammen disse tingene, kan man ende opp med å konkurrere på områder ingen har etterspurt.

For å vurdere eksempelet bør man spørre: Er tidsfristen virkelig prioritert? Hvilke deler av Bs tilbud er dokumentert? Hvilke opplysninger mangler vi om overgangen vår? Det er også viktig å fastslå hvilke funn som ville gjort det nødvendig å revidere forslaget. Et nyttig spørsmål er et spørsmål der svaret kan endre en beslutning, ikke bare bekrefte at man har lagt ned mye arbeid.

Utfallet er fortsatt åpent. A kan forbedre forslaget sitt og likevel ikke bli valgt, eller bli valgt til tross for at en del av problemet er analysert feil. Ingen enkeltstående utfall vil påvise en sannsynlighet på 50 prosent eller gjøre mangel på informasjon til en anbefalelsesverdig metode.

Skaffe nyttig informasjon uten å forveksle den med sikkerhet

Kapittel 13 gir menneskelig informasjon om motstanderen en tydelig rolle og avviser å erstatte den med ren beregning. De fem typene spioner i kapittel 13 forklarer denne tilnærmingen i sin militære kontekst. Spørsmålet som er relevant her, er hvilke opplysninger som gjør det mulig å kontrollere en konkret antakelse.

Å samle inn, kontrollere og tolke informasjon er forskjellige operasjoner. En melding kan være mottatt uten å være bekreftet; en bekreftet opplysning kan åpne for flere forklaringer. Hvis man holder fast ved disse forskjellene, unngår man å forveksle sikkerheten et funn blir presentert med, med sikkerheten i selve innholdet.

Informasjon har dessuten et begrenset bruksområde. En observasjon gjør det mulig å beskrive hva som skjedde på et bestemt sted og tidspunkt; det krever en begrunnelse å overføre den til andre steder eller tidspunkter. At en evne ikke har blitt vist, beviser ikke at den ikke finnes, på samme måte som en kunngjort evne ikke beviser at den er tilgjengelig.

I en tilpasning til næringslivet dreier konkurranseetterretning basert på åpne kilder seg om å undersøke offentlig tilgjengelig informasjon. Denne tilpasningen likestiller ikke enhver form for innhenting av data med spionasje slik det beskrives i verket, og den rettferdiggjør ikke tilgang til privat kommunikasjon eller andres hemmeligheter.

Det kan også oppstå motvilje mot å revurdere en konklusjon man har forsvart offentlig. Risikoen ved å ta beslutninger i sinne og av stolthet handler om denne utfordringen. Det hjelper lite å få inn eksterne opplysninger når kriteriet for å godta dem er at de ikke må motsi bildet man ønsker å bevare av seg selv.

Man trenger ikke å vite alt om motstanderen for å forkaste en ubegrunnet antakelse. Tilgjengelig informasjon kan være nok til å begrense omfanget av en beslutning eller beholde et alternativ. Men den gir ikke grunnlag for å fremstille fravær av data som bevis på at det ikke finnes noen hindring.

Før du tilskriver et utfall mangel på informasjon, bør du finne ut hva man ikke visste, og hvordan beslutningen ville ha endret seg dersom man hadde visst det. Slik skiller du en konkret begrensning fra en forklaring som er konstruert i etterkant.

Se alle artikler i Kjenn deg selv: selvinnsikt og informasjon hos Sun Tzu