Kapittel 6: tomt, fullt, initiativ, konsentrasjon og svake punkter

Kapittel 6 undersøker hvorfor en styrke kan være overlegen totalt sett, men likevel ha en ulempe på stedet der sammenstøtet finner sted. Tomhet og fylde beskriver relative forhold: beredskap, tilgjengelighet og utholdenhet. Initiativ handler om å påvirke disse forholdene uten å miste evnen til å tilpasse seg.

Hva tomhet og fylde betyr i en militær situasjon

Den kinesiske tittelen på kapittel 6 samler xū og shí, tomhet og fylde. I oversettelsen sin fra 1910 gjengir Lionel Giles dette som svake og sterke punkter. Dette valget retter oppmerksomheten mot en konkret militær sammenheng: hvor en styrke møter motstand, og hvor det finnes en mulighet til å handle med en fordel.

Som del av bolken om posisjonering og taktikk: kapittel 4 til 7 undersøker dette kapittelet hvordan forholdet mellom motstanderne endrer seg. «Fylt» betyr ikke uovervinnelig, og «tomt» betyr ikke at et sted bokstavelig talt må være ubemannet. Det avgjørende er hvilken kapasitet som er tilgjengelig for å svare på en bestemt handling.

Innledningen setter den som kommer først og venter uthvilt, opp mot den som kommer senere og må skynde seg. Rekkefølgen man ankommer i, endrer betingelsene for sammenstøtet. Poenget er ikke at enhver posisjon man inntar først, er god, men å forstå arbeidet og trettheten en beslutning påfører hver styrke.

En fordel kan også avhenge av tidspunktet. En posisjon som er godt ivaretatt nå, kan få mindre støtte senere, mens en observert svakhet kan forsvinne før man rekker å handle. Derfor gir ikke kapittelet et permanent kart over styrker og mangler.

Sammenhengen med Shi, Zheng og Qi i kapittel 5 ligger i kombinasjonen av virkemidler og virkninger. Her dreier spørsmålet seg om hvor og når kapasiteten konsentreres. En tilsynelatende sterk oppstilling kan være lite nyttig hvis delene ikke kan støtte hverandre på det nødvendige stedet.

Kriteriet er heller ikke å alltid lete etter den minste motstanderen. En svak enhet kan være uten betydning for målet, mens en annen er nødvendig for å opprettholde helheten. Svakhet er bare relevant når den ses i sammenheng med det man forsøker å oppnå.

Hvordan initiativet endrer styrkefordelingen

Teksten tillegger den dyktige krigeren evnen til å påvirke motstanderens bevegelser i stedet for bare å reagere. Den forklarer dette initiativet gjennom muligheten til å få motstanderen til å ta seg av noe han trenger å beskytte. Prinsippet handler ikke om å kontrollere viljen hans, men krever at man forstår hvilke beslutninger han anser som nødvendige.

Usikkerhet om hvor sammenstøtet vil finne sted, endrer også styrkefordelingen. Hvis en styrke tror at den må forberede seg på mange steder, blir ressursene spredt. Hvis den andre kan samle sine ressurser på ett sted, kan det lokale styrkeforholdet være annerledes enn sammenligningen av de totale styrkene.

Konsentrasjon må ikke forveksles med å samle alle styrkene uten å ta hensyn til tidspunktet. Kapittelet knytter gjensidig støtte til det å kjenne stedet og tidspunktet for sammenstøtet. Styrker som er tilgjengelige på ulike posisjoner, er kanskje ikke tilgjengelige samlet når det trengs.

Et hypotetisk eksempel kan brukes til å prøve ut resonnementet. I en abstrakt simulering har den ene siden seksti brikker og den andre hundre. Den andre siden fordeler brikkene sine likt mellom fem soner: tjue i hver. Hvis den første samler alle de seksti brikkene i én sone, vil det innledende styrkeforholdet der være seksti mot tjue.

Regnestykket har ikke skapt nye ressurser eller bevist at noen vil vinne. Det forutsetter at brikkene er sammenlignbare, at de kan konsentreres i tide, og at de åtti andre ikke griper inn. Det forutsetter også at den valgte sonen har betydning for målet med øvelsen.

La oss nå endre én betingelse: Den andre siden holder en del av ressursene sine i reserve, slik at de kan flyttes. Det lokale styrkeforholdet kan ikke lenger beregnes ut fra bare de tjue brikkene som ble plassert der til å begynne med. Eksempelet viser hvorfor man må undersøke evnen til å svare, og ikke bare se på et øyeblikksbilde av fordelingen.

Egen konsentrasjon kan dessuten føre til at andre steder blir dårligere ivaretatt. Ingen fordeling unngår alle kostnader. Manøvrene i kapittel 7 forklarer hvor vanskelig det er å omsette en ønsket fordel til bevegelser som bevarer ressurser, samordning og kapasitet når styrkene kommer fram.

Tilpass deg uten å gjøre en tidligere seier til en oppskrift

Kapittelet skiller mellom synlige oppstillinger og det som gjør det mulig å oppnå et resultat. Å observere den siste bevegelsen til en styrke avslører ikke nødvendigvis alle forholdene som gjorde den virkningsfull. Hvis man kopierer den i en annen situasjon, kan man beholde formen, men miste hensikten.

Bildet av vann uttrykker denne variasjonen: Vannets løp følger terrenget, på samme måte som militære handlinger må ta hensyn til motstanderens situasjon. Metaforen om vann i strategi utvikler sammenligningen videre. Her er det nok å huske at tilpasning krever at man gjenkjenner forholdene, ikke at man gir avkall på organisering.

Å ikke ha en fast form betyr heller ikke å handle uten kriterier. Målet gjør det mulig å vurdere hvilke endringer som har betydning; informasjonen viser om oppstillingen fortsatt er hensiktsmessig. Hvis man stadig endrer seg bare for å være uforutsigbar, kan man ødelegge samordningen som trengs for å utnytte en mulighet.

En forretningsmessig lesning finner vi i strategien til en startup mot en gigant. Sammenligningen kan bidra til å skille mellom samlede ressurser og oppmerksomheten som rettes mot et konkret behov. Den beviser ikke at et lite selskap per definisjon har en fordel, eller at det større selskapet ikke kan svare.

Jakten på markedsnisjer viser en annen begrensning ved analogien. Et område som får lite oppmerksomhet, kan romme et behov, men det kan også mangle tilstrekkelig etterspørsel. Fravær av konkurrenter bekrefter ikke i seg selv at det finnes en mulighet. Dette må undersøkes gjennom kommersiell analyse, ikke ved å bruke den gamle teksten til å forutsi utfallet.

I alle slike tilpasninger har spørsmålet en gjenkjennelig struktur: Hvilken kapasitet finnes på et bestemt sted og tidspunkt, hva opprettholder den, og hvordan kan den endres? Svaret må vurderes på nytt når forholdene som begrunnet konsentrasjonen, endrer seg.

Et svakt punkt er ingen permanent merkelapp. Før man handler mot det, må man kontrollere at det fortsatt finnes, at det er relevant for målet, og at egen styrke kan komme fram i en posisjon der den kan utnytte det.

Se alle artikler i Sun Tzus taktikk: oppstillinger og manøvrer i kapittel 4–7