Når du finner få konkurrenter, står et spørsmål ubesvart: Er det noen som trenger og vil betale for en løsning? Å lete etter en nisje krever at du kobler et konkret behov med et gjennomførbart tilbud, uten å forveksle et lite omstridt område med et marked som ikke finnes.
En nisjestrategi inspirert av Sun Tzu kan begynne med å velge hvilket problem du skal løse, i stedet for å kopiere alle konkurrentenes tilbud. Innenfor Sun Tzu i markedsføring og forhandlingersammenlignes lite omstridte områder med kommersielle behov, men det krever at man undersøker om det faktisk finnes etterspørsel.
Nisje, tomt terreng og Blue Ocean er ikke det samme
Kapittel 6 i Lionel Giles’ versjon knytter handling til motstanderens sterke og svake sider. Tomt og fullt i kapittel 6 forklarer denne militære konteksten. Å knytte den til markedsmuligheter er en analogi, ikke en oversettelse av avsnittet.
Blue Ocean-strategien, utviklet av W. Chan Kim og Renée Mauborgne, går ut på å skape ny etterspørsel ved samtidig å søke differensiering og lave kostnader. Parallellen med å unngå områder med hard konkurranse gjør det mulig å sammenligne ideer, men beviser verken at Sun Tzu formulerte denne teorien, eller at det finnes en historisk forbindelse mellom dem.
En nisje kan finnes i et kjent marked og ha flere leverandører. En mindre kjøpergruppe skaper ikke automatisk et Blue Ocean. Det er heller ikke nødvendig å hevde at ingen kan konkurrere med et tilbud for å skille det ut: Andre kan dekke det samme behovet med andre produkter eller metoder.
At det ikke finnes synlige tilbud, kan ha flere forklaringer. Det kan dreie seg om et udekket behov, men også om få kjøpere, vanskeligheter med å levere eller et alternativ som allerede er godt nok. Før man presenterer tomrommet som en mulighet, må man finne ut hvilken forklaring som stemmer.
Det er også lurt å skille mellom lave kostnader og lav pris. Det første handler om hva det krever å produsere og levere tilbudet; det andre handler om hva kunden betaler. Å senke prisen uten å endre arbeidet som kreves, viser ikke at kostnadsstrukturen er endret.
Fra et konkret behov til et verdiforslag
Behovet bør beskrive en oppgave eller utfordring som folk kjenner seg igjen i. «Tjenester for fagfolk» dekker altfor ulike situasjoner. En mer presis formulering kan være å lage trykt materiell i små opplag når innholdet varierer fra verksted til verksted. Denne beskrivelsen er fortsatt en hypotese: Den gir retning for hva man bør undersøke.
Som et illustrerende eksempel kan vi tenke oss selvstendige instruktører som arrangerer fysiske verksteder. Det relevante segmentet er ikke alle instruktører, men dem som trenger oppdaterte arbeidshefter i små opplag til bestemte datoer. Utvalget avhenger av hva de gjør, ikke bare av alder eller yrke.
Analysen begynner med hva de gjør i dag. De kan skrive ut materiellet selv, bruke et kopisenter, levere digitale dokumenter eller gjenbruke tidligere materiell. Dette er mulige alternativer i eksempelet, ikke konklusjoner om et faktisk marked. Hvert alternativ gir grunn til å spørre hvilket problem som fortsatt ikke er løst, og hvor viktig det er.
Et hypotetisk tilbud kan omfatte en enkel filkontroll, utskrift i små opplag og en bekreftet leveringsdato før bestillingen godtas. Verdien bør uttrykkes gjennom problemet det løser: å unngå større bestillinger enn nødvendig eller klargjøringsfeil som gjør at arbeidet må gjøres om.
Det er også viktig å avgrense tilbudet. Å kontrollere at en fil kan skrives ut riktig, er ikke det samme som å korrekturlese innholdet eller utforme et kurs. Når man forklarer forskjellen, kan man sjekke om tilbudet samsvarer med kundens forventninger, i stedet for å oppdage senere at ulike tjenester ble solgt under samme beskrivelse.
For å utforske forholdet mellom differensiering og kostnader kan eksempelet begrense formatene og papirvalgene, samtidig som man beholder det verkstedet trenger. En slik forenkling er en operativ hypotese. Man må undersøke om den reduserer arbeidsmengden, og om kjøperne godtar de tilgjengelige valgene; det er ikke nok å kalle det spesialisering.
Leverandørens kapasitet bør vurderes sammen med etterspørselen. Hvis hver bestilling krever helt ulik klargjøring, kan tilbudet kreve mer oppfølging enn forventet. En startups strategi overfor en gigant utvikler et forretningseksempel på konsentrasjon; her er poenget å avgrense behovet før man avgjør hvem som er best posisjonert til å dekke det.
Slik undersøker du om det finnes kjøpere, ikke bare interesse
En nyttig samtale tar for seg konkrete erfaringer: Hva bestilte du sist, hvilket problem oppsto, og hvordan ble det løst? Hvis man bare spør om noen ville kjøpt en tenkt tjeneste, får man ikke undersøkt hvor mye arbeid de er villige til å legge ned for å endre fremgangsmåten sin.
Svaret bør også skille mellom bruker og kjøper. Den som lager materiellet, har kanskje ikke myndighet til å godkjenne utgiften eller bestemme datoen. I eksempelet med verkstedene må man finne ut hvem som godkjenner budsjettet, og hvilke vilkår vedkommende trenger å få bekreftet. Én persons tilfredshet beskriver ikke hele kjøpsbeslutningen.
En avgrenset kommersiell test gjør det mulig å presentere reelle vilkår: hva som leveres, innen hvilken frist og til hvilken pris. Man må ha kapasitet til å oppfylle dem. En forespørsel, en godkjenning av tilbudet og en fullført bestilling gir ulike typer bevis; ved å registrere dem hver for seg unngår man å kalle enhver kontakt en kunde.
Gjentakelse gir et nytt spørsmål: Dukker behovet opp igjen under lignende forhold? En første bestilling kan gjelde en engangshendelse. For å tolke resultatet bør man undersøke om andre i segmentet har det samme behovet, og om leveransen fortsatt har et tilsvarende omfang.
Det kan være nyttig å utforske hvordan man når fram til disse kjøperne ved hjelp av Zheng og Qi i markedsføring. En kampanje bidrar til å presentere tilbudet, men gjør ikke automatisk interesse om til etterspørsel. Hvis henvendelsene ikke fører videre, bør man også undersøke hva som hindrer kjøp, ikke bare hvor tilbudet annonseres.
Testen trenger kriterier for når man skal fortsette eller stoppe. Den kan vise at behovet finnes, men at tjenesten krever arbeid som kjøperne ikke er villige til å betale for. Å svare med stadig nye rabatter skyver problemet over på slitasjen fra priskriger, uten å vise at man har funnet et bærekraftig tilbud.
En nisje er fortsatt et valg som må vurderes på nytt. Endringer i materialene, tidsfristene eller de tilgjengelige alternativene kan endre tilbudet. Nyttige bevis gjør det mulig å forklare hvilket behov som fortsatt finnes, og hvilken del av løsningen som ikke lenger passer.
Beskriv nisjen ut fra et behov, en kjøper og et eksisterende alternativ. Beskriv deretter hvilken kjøpsatferd som vil bekrefte tilbudet, og hvilket resultat som vil bety at det må utformes på nytt.
Se alle artikler i Sun Tzu i markedsføring: posisjonering, salg og forhandling
