En plan kan slutte å fungere selv om den som utformet den, fortsatt har ressursene sine. Å angripe strategien betyr å påvirke forholdet mellom det motstanderen ønsker å oppnå, betingelsene vedkommende trenger, og midlene vedkommende forventer å bruke for å lykkes.
Å angripe fiendens strategi retter oppmerksomheten mot planene deres før styrkene møtes. Innenfor guiden til å forstå hvordan man seirer uten kamp reiser denne ideen et konkret spørsmål: Hva må endres for at motstanderen ikke lenger skal kunne oppnå det forventede resultatet gjennom planen sin?
Planen er målet for angrepet
Griffith plasserer angrepet på strategien i kapittel 3, avsnitt 4; Giles omtaler det å forpurre planer i avsnitt 3. Plasseringen av formuleringen uttrykker en prioritering i traktaten. Den fastslår ikke at alle felttog må følge samme rekkefølge, og garanterer heller ikke at en oppdaget plan kan nøytraliseres.
For å tolke denne prioriteringen er det nyttig å skille mellom mål, plan og handling. Målet er resultatet man søker. Planen knytter sammen midler og betingelser for å nå det. En handling er en del av gjennomføringen. Å avbryte en synlig aktivitet betyr ikke nødvendigvis at man har endret sammenhengen som holder helheten sammen.
Det kan for eksempel være uten betydning å forsinke en beslutning hvis motstanderen har tid og alternativer. Hvis en nødvendig betingelse derimot ikke lenger er oppfylt, kan motstanderen bli nødt til å revurdere hele planen. Forskjellen ligger i hvilken funksjon betingelsen har, ikke i hvor dramatisk hendelsen er.
«Å angripe» bør her forstås som å handle mot planens gjennomførbarhet, ikke som en verbal diskusjon om hvor god planen er. Det er to ulike resultater å tilbakevise et argument overfor et publikum og å gjøre en strategi upraktisk. Kritikk kan være riktig uten å endre hva motstanderen er i stand til å gjøre.
Dette skillet henger sammen med betydningen av den høyeste fullkommenheten i krigskunsten. Poenget er å oppnå et resultat som ikke forutsetter at man først ødelegger hele motpartens kapasitet. Men å forpurre en plan betyr heller ikke at konflikten er endelig løst: Det kan dukke opp en ny plan eller et annet mål.
Informasjon gjør det mulig å undersøke hensikter og forutsetninger
Kapittel 13 knytter forhåndskunnskap om motstanderen til informasjon fra mennesker. Gjennomgangen av de fem typene spioner i kapittel 13 utdyper denne sammenhengen. Her er én konsekvens viktig: For å forstå en plan trengs det data, i tillegg til en overbevisende forklaring på hvordan den kan fungere.
Kapasitet sier noe om hvilke handlinger som er mulige; hensikter sier noe om hvilke handlinger man planlegger å utføre. Dette er ikke det samme. At noen har en ressurs, beviser ikke at den kommer til å bli brukt, og en erklært hensikt beviser ikke at det finnes tilstrekkelige midler til å gjennomføre den. En presis tolkning holder disse påstandene atskilt.
Det er også nyttig å skille mellom en bekreftet hensikt og en slutning. En rapport kan beskrive observerte forberedelser uten å kjenne formålet med dem. Man kan formulere hypoteser på grunnlag av slike observasjoner, men å framstille dem som bekreftede ordrer tilfører en sikkerhet som observasjonene ikke gir grunnlag for.
Forutsetninger er betingelser planen tar for gitt at er tilgjengelige: samarbeid, tilstrekkelig tid eller en forventet reaksjon. For å analysere dem må man spørre hvilke som er nødvendige, og hvilke som bare gjør gjennomføringen enklere. Hvis en betingelse kan erstattes, kan bortfallet av den skape vanskeligheter uten å gjøre planen ugyldig.
Ekstern støtte illustrerer dette problemet. Rollen den spiller, blir undersøkt i alliansenes rolle hos Sun Tzu. Det er ikke nok å vite at det finnes et forhold; det viktige er å vite hvilke forpliktelser det innebærer, og hvilken del av prosjektet det har betydning for. At det finnes kontakter, beviser ikke at noen er villige til å samarbeide uten begrensninger.
Informasjon mister sin nytte når den bare brukes til å bekrefte en forklaring man allerede har. Hvis en opplysning passer med flere hypoteser, forsvinner ikke de andre fordi man velger den mest beleilige. Det er lurt å holde oversikt over usikkerheten som kan endre tolkningen, særlig når man ikke vet om planen fortsatt gjelder.
Et hypotetisk eksempel på en plan som mister sin viktigste forutsetning
Se for deg en fiktiv forhandling mellom en organisasjon og en leverandør. Leverandøren ønsker å få bestemte vilkår godkjent fordi vedkommende antar at tjenesten må starte umiddelbart, og at det ikke finnes et alternativ som passer med tidsrammen. Eksemplet er en moderne analogi, ikke en hendelse som tilskrives Sun Tzu.
Organisasjonen oppdager at deler av tjenesten kan utsettes, og at en midlertidig løsning dekker det umiddelbare behovet. Den har ikke fjernet leverandørens kapasitet eller bevist at produktet er mangelfullt. Den har endret forutsetningen om at det haster, som denne måten å forhandle på bygde på.
Analysen krever at man undersøker om den midlertidige løsningen faktisk dekker behovet. Hvis den bare virker tilstrekkelig, men senere svikter, har det antatte alternativet ikke endret problemet. Skillet mellom en tenkt mulighet og et gjennomførbart alternativ gjør det mulig å vurdere eksemplet.
Forskjellene mellom partene forsvinner heller ikke automatisk. Leverandøren kan holde fast ved vilkårene sine, tilby andre vilkår eller trekke seg. Det som ikke lenger holder, er en konkret forventning: at tidspresset vil tvinge fram en aksept. Resultatet er at de tilgjengelige alternativene endres, ikke at man får kontroll over den andre partens vilje.
Denne analogien viser hvorfor det å påvirke planer ikke er det samme som psykologisk krigføring generelt. Det krever ikke at man skaper frykt, ydmyker noen eller sprer en løgn. Oppmerksomheten rettes mot en identifiserbar avhengighet og mot å undersøke om den fortsatt finnes.
I næringslivet gjør konkurranseetterretning basert på åpne kilder det mulig å studere forholdet mellom informasjon og tolkning ved hjelp av offentlig tilgjengelig materiale. Dette er en annen tilnærming enn militær spionasje slik den beskrives i traktaten. Eksemplet krever verken tilgang til privat kommunikasjon eller hemmeligheter fra tidligere ansatte.
Når man vurderer en lignende situasjon, er det avgjørende spørsmålet hvilke bevis som ville vist at den opprinnelige forutsetningen ikke lenger gjelder. Uten en slik kontroll kan man ha konstruert en elegant forklaring mens motpartens plan fortsatt er fullt gjennomførbar.
Når du analyserer en plan, bør du skille mellom resultatet man søker, og betingelsene som er nødvendige for å oppnå det. Noter hva du vet, hva du slutter deg til, og hvilken endring som ville fått deg til å revurdere tolkningen din.
Se alle artikler i Å vinne uten å kjempe: betydning, veier og begrensninger hos Sun Tzu
