Å bryte allianser hos Sun Tzu: betydning og grenser

En styrke kan være avhengig av støtte den ikke selv kontrollerer direkte. Tanken om å bryte allianser retter oppmerksomheten mot denne avhengigheten, men formuleringen varierer mellom oversettelser og inneholder ikke i seg selv en liste over diplomatiske taktikker.

I en lesning av kapittel 3 hos Sun Tzu betyr det å bryte allianser å gripe inn i samarbeidet som opprettholder motpartens posisjon. veiledningen til å forstå hvordan man seirer uten å kjempe plasserer denne muligheten sammen med andre veier. Analysen krever at man skiller mellom formuleringen i avhandlingen, kommentarene som forklarer den, og senere anvendelser.

Alliansenes plass i det strategiske hierarkiet

I kapittel 3, avsnitt 5 i Griffiths oversettelse kommer handling mot allianser etter angrep på strategien og før angrep på hæren. Dette er en prioritetsrekkefølge i teksten, ikke en beskrivelse av trinn som nødvendigvis må gjennomføres i alle felttog.

Giles bruker en annen formulering i avsnitt 3: å hindre fiendens styrker i å slå seg sammen. I kommentaren forklarer han dette som å isolere dem fra allierte. Griffith skriver uttrykkelig om å oppløse allianser og påpeker at han er uenig i Giles’ oversettelse.

Forskjellen påvirker rekkevidden. Å hindre styrker i å samles kan forstås som et problem knyttet til militær konsentrasjon. Å gripe inn i en allianse retter oppmerksomheten mot båndet som gjør samarbeid mulig. Selv om de to forholdene kan henge sammen, bør man ikke sette det ene i stedet for det andre uten å gjøre rede for hvilken utgave tolkningen bygger på.

Den mer utførlige forklaringen av angrepshierarkiet i kapittel 3 gjør det mulig å bevare konteksten uten å redusere hele kapitlet til diplomati. Her er poenget hvorfor en relasjon mellom parter kan endre handlingsalternativene før et direkte sammenstøt.

Dette må også skilles fra hva det betyr å angripe strategien. En plan kan være avhengig av en allianse, men ikke alle forutsetningene for planen er allianser. En endret tidsfrist eller tap av en ressurs kan påvirke planen uten at noen relasjon mellom partene bryter sammen.

Hva endres når støtte ikke lenger er tilgjengelig

En allianse kan forstås som en samarbeidsforpliktelse mellom parter som fortsatt har egne interesser. For å forstå virkningen er det ikke nok å telle hvor mange parter som inngår. Man må også avklare hva hver part bidrar med, og på hvilke vilkår bidraget forventes. Et begrenset løfte er ikke det samme som ubetinget støtte.

Fra dette perspektivet kan styrken en aktør forventer å samle, være forskjellig fra den aktøren kontrollerer direkte. En del av kapasiteten avhenger av andres beslutninger. Hvis man blander sammen disse to tingene, behandler man forventet støtte som om den allerede var tilgjengelig, uten å undersøke om omstendighetene kan endre seg.

Et hypotetisk eksempel kan vise forskjellen uten å rekonstruere et historisk felttog. Tenk deg at to parter blir enige om å samarbeide bare for å forsvare et territorium. Den ene foreslår senere en handling utenfor dette området. At den opprinnelige avtalen finnes, betyr ikke at man kan ta for gitt at den andre parten også har gått med på den nye handlingen.

Hvis den andre parten ikke deltar, kan det ha ulike forklaringer: et brudd, uenighet om forpliktelsens omfang eller en beslutning som avtalen allerede lot stå åpen. Å kalle alle disse tilfellene «brutt allianse» visker ut forskjeller som er nødvendige for å forstå hva som faktisk har endret seg.

Nøytralitet, tilbaketrekking av støtte og sideskifte er heller ikke det samme. Å slutte å samarbeide med noen innebærer ikke at man samarbeider med motstanderen deres. Dette skillet hindrer at ethvert tap av støtte beskrives som en automatisk overføring av ressurser eller lojalitet til den andre parten.

Konsekvensen for planen avhenger av hvor viktig støtten var. Hvis den kunne erstattes, kan en justering være nok. Hvis den var en nødvendig forutsetning, kan prosjektet kreve en mer omfattende revisjon. Ingen av disse mulighetene viser i seg selv at den berørte aktøren kommer til å overgi seg eller oppgi alle målene sine.

Sammenhengen med betydningen av den høyeste militære fullkommenhet ligger i forskjellen mellom å endre vilkår og å ødelegge styrker. Som tolkning åpner dette for å spørre om målet kan nås uten et slag. Det gir ingen garanti for at alle inngrep i støtteforholdene vil redusere konflikten eller være uten skadelige følger.

Hva som står i passasjen, og hva fortolkerne legger til

Griffiths utgave inneholder en kommentar av Wang Hsi som utdyper hvordan allianser skilles fra hverandre og oppløses. Det er viktig å beholde kildeangivelsen: En kommentar forklarer hvordan en fortolker forstår formuleringen, men blir ikke dermed en del av hovedteksten.

Dette skillet gjelder også historiske beretninger som brukes for å illustrere prinsippet. En senere hendelse kan vise hvordan noen tolket en allianse eller forsøkte å endre den. Det beviser ikke at Sun Tzu beskrev denne hendelsen, anbefalte nøyaktig den framgangsmåten som ble brukt, eller at de to sammenhengene var like.

Den korte formuleringen i kapittel 3 lister ikke opp bestikkelser av ministre, ryktespredning eller korrupsjonsmetoder. Å legge dette til som om det var det teksten bokstavelig talt handler om, ville utvide passasjen uten grunnlag. For å studere noen av disse praksisene må man identifisere dokumentet og det konkrete stedet der de beskrives, og dessuten skille mellom beretning og anbefaling.

Sammenligning med dagens diplomati krever også en viss varsomhet: En relasjon mellom aktører kan ikke forklares utelukkende ut fra nytten den har i en konfrontasjon. Den kan ha mål og forpliktelser som går utover konflikten man undersøker. Å bruke betegnelsen «fiendtlig allianse» erstatter ikke en analyse av hva deltakerne faktisk har avtalt.

Sammenhengen med forhandlinger der man kan trekke seg ut med verdigheten i behold bør presenteres som en tilpasning. Å revidere en forpliktelse, avklare omfanget av den eller søke en avtale er noe annet enn å framprovosere et brudd i en relasjon. En sammenligning gjør ikke disse resultatene til utskiftbare alternativer.

Utenfor en militær sammenheng kan man heller ikke utlede at det er en passende måte å løse uenigheter på å isolere en person fra støttespillerne sine. Passasjen handler om strategiske relasjoner mellom styrker som står mot hverandre. Å gjøre dette om til et råd om å kontrollere venner, familiemedlemmer eller kolleger endrer både relasjonen og målet man forsøker å forklare.

Når du undersøker et påstått brudd på en allianse, bør du kontrollere hvilken forpliktelse som fantes, og hva som ikke lenger ble oppfylt. Skill denne endringen fra senere tolkninger av årsakene til og følgene av den.

Se alle artikler i Å vinne uten å kjempe: betydning, veier og begrensninger hos Sun Tzu