Kapittel 1: de fem vurderingsfaktorene

Det første kapittelet i Krigskunsten tar for seg forholdene rundt en konflikt før hæren settes inn. De fem faktorene beskriver ikke bare soldatene: De omfatter forholdet til herskeren, naturforholdene og organiseringen som gjør handling mulig.

Hva de fem faktorene i kapittel 1 betyr

Referanseoversettelsen er Lionel Giles’ engelske oversettelse fra 1910, sammenholdt med den kinesiske teksten. Giles lister opp den moralske lov, himmelen, jorden, hærføreren samt metode og disiplin. De norske betegnelsene doktrine, tid, terreng, ledelse og disiplin gjør det mulig å kjenne igjen disse delene, men de må forklares for at man ikke skal tillegge dem betydninger som ikke finnes i teksten.

Doktrine eller Tao: forholdet mellom herskeren og folket

Den første faktoren, dao eller tao, defineres gjennom enighet mellom folket og den som styrer. Teksten spør om folket er villig til å dele risikoen ved det militære foretaket. Det kan være misvisende å oversette dette med doktrine dersom man utelukkende forstår det som en samling framgangsmåter for kamp.

Spørsmålet er hva som opprettholder samarbeidet når det oppstår vanskeligheter. Det er forskjell på å erklære sin tilslutning og å være i stand til å holde fast ved forpliktelsene gjennom et felttog. Avsnittet gir grunnlag for å undersøke dette politiske forholdet; det viser ikke at enhver sak som støttes av folket, er rettferdig, eller at samtykket forblir uendret.

Tid: årstider og naturforhold

Giles forklarer himmelen med dag og natt, kulde og varme, tider og årstider. Denne faktoren handler derfor ikke bare om å administrere en kalender. Den dreier seg om forhold som kan påvirke mulighetene for forflytning, opphold og handling.

Den samme beslutningen kan få ulike konsekvenser avhengig av når den gjennomføres. For å vurdere den må man angi hvilke forhold man forventer, og hvor avhengig planen er av dem. Det gir lite informasjon å kalle en årstid gunstig uten å knytte den til en konkret operasjon.

Terreng: avstander, adkomst og eksponering

Den tredje faktoren omfatter avstander, åpne eller trange områder og forhold som innebærer fare eller trygghet. Terrenget er viktig på grunn av hva det gjør mulig, og risikoen det medfører. To steder som ligger nær hverandre på kartet, kan kreve svært ulike forflytninger.

Vurderingen må ses i sammenheng med egne ressurser. En passasje som er tilgjengelig for én person, er ikke nødvendigvis like nyttig for en styrke med kjøretøy og forsyninger. En slik funksjonell forståelse hindrer at faktoren reduseres til å kunne navnene på fjell og elver.

Ledelse: egenskaper ved en leder

Teksten tilskriver hærføreren visdom, oppriktighet, velvilje, mot og strenghet. I Giles’ formulering uttrykker den siste egenskapen fasthet. Opplistingen omfatter dømmekraft, forholdet til mennesker og evnen til å stå ved beslutninger; god ledelse handler ikke bare om dristighet.

Disse fem egenskapene hører til den fjerde faktoren: De er ikke fem andre strategiske faktorer. Når de overføres til de fem dydene til en bedriftsleder, bør man forklare hvilken atferd man sammenligner. En lederstilling i dag innebærer ikke den samme myndigheten eller de samme pliktene som en gammel generals rolle.

Disiplin: organisering og drift

Den femte faktoren omfatter mer enn å adlyde ordre. Giles inkluderer hærens inndeling, myndighetsnivåer, forsyningslinjer og kontroll med utgiftene. I merknaden sin erkjenner han at han følger Cao Caos tolkning for å utdype et svært kortfattet kinesisk uttrykk.

Forskjellen fra ledelse ligger i hva som vurderes. En person kan bedømme en situasjon godt og samtidig arbeide i en organisasjon som ikke er i stand til å gjennomføre beslutningene. En vurdering av denne faktoren krever at man ser på ansvarsforhold, prosedyrer og tilgang på ressurser, i tillegg til den enkeltes atferd.

Slik gjør du faktorene om til vurderingsspørsmål

Tabellen nedenfor foreslår redaksjonelle spørsmål med utgangspunkt i kapittelet. Den gjengir ikke et gammelt skjema og tildeler heller ikke poeng etter avhandlingen. Formålet er å knytte hver vurdering til et forhold som kan observeres.

FaktorVurderingsspørsmålDette bør undersøkes
DoktrineHvilken forpliktelse holder samarbeidet oppe?Faktiske avtaler, felles mål og vilje til å bære kostnadene.
TidHva endrer seg hvis man handler på et annet tidspunkt?Årstid, forventede forhold og mulighet til å vente.
TerrengHva gjør området mulig, og hva gjør det vanskelig?Avstander, adkomst og begrensninger ved tilgjengelige ressurser.
LedelseHvem tar beslutningen, og hvilken evne har vedkommende?Dømmekraft, troverdighet, ansvar og håndtering av vanskeligheter.
DisiplinKan beslutningen gjennomføres på en koordinert måte?Organisering, forberedelser og kontinuitet i forsyningene.

Kapittelet bruker faktorene som grunnlag for en sammenligning mellom partene og stiller deretter sju spørsmål. Det fastsetter ikke en moderne poengsum og hevder heller ikke at alle fordeler kan byttes mot hverandre. Gjennomgangen av hva det vil si å vinne i tempelet hører til denne innledende vurderingen, som er noe annet enn å lære seg navnene på faktorene.

Dessuten kan en vurdering som er gunstig i starten, bli mindre gunstig under felttoget. Dette forholdet leder videre til krigens kostnader i kapittel 2. En vurdering av forholdene kan også tale for et mindre ødeleggende alternativ, slik angrepshierarkiet i kapittel 3 forklarer.

Et hypotetisk eksempel som samler de fem faktorene

Se for deg en fiktiv militærekspedisjon som har som mål å forsterke en stilling før vinteren. Herskeren krever at det går raskt, men styrken må krysse et fjellpass og frakte forsyninger. Det tas ikke for gitt at ekspedisjonen vil lykkes: Den første beslutningen går ut på å undersøke om forflytningen kan nå målet uten å etterlate styrken isolert.

Doktrinen krever at man avklarer om deltakerne forstår formålet og godtar de planlagte forpliktelsene. Tiden innfører en betingelse: Passet må være framkommelig så lenge ekspedisjonen pågår. Terrenget legger til en annen: Ruten er farbar, men den er så smal at det begrenser kjøretøytrafikken. Dette er problemer som henger sammen, men de er ikke identiske.

Ledelsen må avgjøre om disse begrensningene gjør det mulig å holde fast ved målet, eller om det må endres. Disiplinen avgjør hvem som kontrollerer ruten, hvordan endringer formidles, og hvilke ressurser som følger styrken. Hvis man ikke kan sikre at forflytningen gjennomføres som planlagt, fjerner ikke en bestemt ordre denne mangelen.

En velbegrunnet beslutning kan være å redusere omfanget av ekspedisjonen eller utsette den til man har tilstrekkelig informasjon. Vurderingen har ikke gitt noen sikkerhet om motstanderen; den har avdekket en avhengighet i ens egen plan. En annen tilpasning vises i de fem faktorene brukt i planlegging: Når disse spørsmålene overføres til en personlig agenda, må konteksten endres; man må ikke late som om Sun Tzu utformet en metode for produktivitet.

En nyttig vurdering avsluttes med å angi hva man vet, og hvilket forhold som kan endre beslutningen. Å kjenne de fem navnene er begynnelsen; å begrunne hvordan de påvirker en konkret situasjon, krever mer.

Se alle artikler i Sun Tzus strategiske forberedelser: kapittel 1–3