Kapittel 10 klassifiserer posisjoner og undersøker nederlag som tilskrives hærens ledelse. De to listene svarer på ulike spørsmål: hvilke forhold terrenget byr på, og hvilke beslutninger som kan føre til at mulighetene går til spille eller risikoen øker.
Seks terrengtyper med ulike muligheter
Topografien i kapittel 10 omfatter mer enn bare landformer. I Lionel Giles’ oversettelse fra 1910 kombinerer klassifiseringen adkomst, høytliggende posisjoner, vanskeligheter med å vende tilbake og avstanden til motstanderen. Derfor bør hvert navn leses sammen med definisjonen, i stedet for at man forestiller seg seks helt forskjellige landskap.
I terreng og tilpasning: kapittel 8 til 11 knytter denne kommentaren rommet til ansvaret for å bruke det. Den samme passasjen kan by på ulike muligheter, avhengig av hvem som holder den og hvilke støttetropper de har. Kategorinavnet avgjør ikke i seg selv hvilken beslutning som bør tas.
| Terreng | Kjennetegn | Utfordring |
|---|---|---|
| Tilgjengelig | Begge sider kan bevege seg fritt gjennom det. | Velg en nyttig posisjon uten å forsømme forsyningene. |
| Vanskelig å vende tilbake fra | Det kan forlates, men det er vanskelig å ta det i bruk igjen. | Vurder hva som skjer dersom tilbaketrekningen ikke lykkes. |
| Nøytralt eller avventende | Ingen av sidene får en fordel ved å ta det første steget. | Ikke forveksle en oppfordring til å rykke fram med en reell forbedring. |
| Trangt | Passasjen begrenser adkomsten og muligheten til å stille opp styrkene. | Vurder hvem som kontrollerer den, og med hvilke styrker. |
| Ujevnt eller bratt | Den høytliggende posisjonen påvirker striden. | Unngå å sammenligne styrkene uten å ta hensyn til terrenget. |
| Fjernt | Partene befinner seg langt fra hverandre. | Ta med innsatsen som kreves for å nærme seg, når du vurderer kampen. |
«Nøytralt» betyr ikke at stedet tilhører en tredjepart som står utenfor krigen. Her betegner det en situasjon der ingen av sidene har fordel av å ta initiativet. «Vanskelig å vende tilbake fra» betyr heller ikke bare en vei med mange svinger: Hos Giles er det vanskelig å vende tilbake til posisjonen man har forlatt.
Avstand er også relativ. Et område er ikke fjernt på grunn av en egenskap ved selve bakken, men i forhold til en annen styrke eller posisjon. Avhandlingen forutsetter dessuten at sidene er jevnbyrdige. Advarselen betyr ikke at enhver lang marsj bør unngås, uavhengig av formålet.
Disse kategoriene må ikke forveksles med de ni situasjonene i kapittel 11. Begge klassifiseringene knytter rom og hær sammen, men organiserer analysen på ulike måter. Det finnes ingen automatisk sammenheng bare fordi ord som vanskelig eller trangt forekommer.
Seks årsaker til nederlag som teksten tilskriver generalen
Deretter skifter kapittelet tema: Det ramser opp ulykker som ikke framstilles som naturkatastrofer, men som feil i ledelsen. Giles’ betegnelser kan gjengis som flukt, ulydighet, nød, sammenbrudd, ruin og oppløsning. Årsakene forklarer forskjellene bedre enn navnene alene.
| Resultat | Feil eller ubalanse som beskrives |
|---|---|
| Flukt | Sett en styrke opp mot en ti ganger større styrke, mens de øvrige forholdene holdes like. |
| Ulydighet | Sterke soldater under offiserer som ikke klarer å utøve myndighet. |
| Nød | Offiserer som vil rykke fram med soldater som ikke makter å gjennomføre dette. |
| Ruin | Underordnede befal som kjemper av bitterhet og utenfor den overordnede koordineringen. |
| Oppløsning | Uklare ordrer, udefinerte ansvarsområder og dårlig oppstilte avdelinger. |
| Sammenbrudd | Feilvurdering av motstanderen og innsats av for små styrker uten et hensiktsmessig utvalg av tropper. |
Den første og den siste ligger nær hverandre. Giles påpeker dette i kommentaren sin: Man bør ikke finne på to helt uavhengige mekanismer for at betegnelsene skal virke mer presise. Den første framhever en ubalanse under sammenlignbare forhold; den siste omfatter feilvurderinger og feil disponering.
Forholdet én til ti hører til tekstens resonnement. Det gir ikke grunnlag for å beregne en universell sannsynlighet for nederlag eller for å unnlate å vurdere beredskap, posisjon og ressurser. Selve formuleringen forutsetter at alt annet er likt.
De mellomliggende årsakene handler om forhold innad i hæren. En ledelse som vil rykke fram, og soldater som ikke er i stand til å følge etter, utgjør ikke en kampklar styrke bare fordi alle får den samme ordren. På samme måte kan flere energiske initiativer motarbeide hverandre hvis ingen koordinerer dem.
Avsnittet om bitre offiserer henger sammen med fleksibel ledelse i kapittel 8. Her er det virkningen på organisasjonen som er viktig: En enkeltbeslutning setter helheten i fare før man har vurdert om den kan opprettholdes.
Et eksempel på beslutning og ansvar
Se for deg en militærøvelse der en styrke vurderer å forlate posisjonen sin for å innta en passasje. En rapport antyder at den er dårlig forsvart, men bekrefter ikke om det finnes fiendtlige støttetropper. Beslutningen krever at man undersøker adkomsten, muligheten for å vende tilbake og hvilke ressurser som kan nå fram til målet.
Tolkning av tegn i kapittel 9 hjelper oss med å skille mellom det som er observert, og konklusjonen. At man ser få soldater, beviser ikke at motstanderen har få ressurser totalt. Kommandanten kan heller ikke skylde på terrenget for en dårlig planlagt tilbaketrekning dersom han kjente til vanskeligheten på forhånd.
La oss anta at han bestemmer seg for å vente på en bekreftelse og først koordinere avdelingene sine. Usikkerheten er ikke borte, men han har identifisert hva som mangler for at bevegelsen skal være berettiget. Hvis en underordnet drar på eget initiativ, kommer brudd i kommandolinjen i tillegg til vanskelighetene på ruten.
Avslutningen på kapittelet samler kunnskap om egne styrker, motstanderen og terrenget. Giles beholder bildet av å være alene halvveis når én av disse dimensjonene mangler. Det uttrykker utilstrekkelighet, ikke et statistisk anslag på femti prosent.
Her finner vi også omtanke for soldatene, uttrykt gjennom sammenligningen med barn, kombinert med krav til ledelsen. En moderne lesning av omsorg og disiplin i talentledelse må gi slipp på den bokstavelige likestillingen mellom ansatte og soldater. Rettferdig behandling og tydelige ansvarsområder kan diskuteres uten å gjøre et arbeidsforhold om til militær lydighet.
For å vurdere et nederlag må man skille mellom forholdene som begrenset styrken, og beslutningene som utsatte den for fare. Terrenget forklarer en del av situasjonen, men kan ikke svare på vegne av den som skulle ha vurdert det.
Se alle artikler i Terrenget hos Sun Tzu: tilpasning og situasjoner i kapittel 8–11
