Å kjenne sine egne evner gjør det ikke mulig å utlede motstanderens. Sun Tzus maksime knytter sammen disse to formene for kunnskap og setter konsekvensene av dem opp mot hverandre. Ved å lese hele avsnittet unngår man å gjøre «hundre slag» til en garanti for seier.
«Kjenn fienden din og kjenn deg selv» legger opp til en sammenligning, ikke en oppfordring til å stole blindt på egne krefter. Innenfor selvinnsikt og strategisk informasjon handler spørsmålet om hva en militær leder kan avgjøre når han kjenner egne evner, hva som endrer seg når han også kjenner motstanderen, og hva som fortsatt står uavklart.
De tre scenarioene i avsnittet og betydningen av «hundre slag»
Maksimen står til slutt i kapittel 3. I avsnitt 18 i Lionel Giles’ engelske oversettelse fra 1910 heter det at den som kjenner begge sidene, kan møte hundre slag uten å frykte utfallet; den som kjenner seg selv, men ikke fienden, veksler mellom seire og nederlag; og den som ikke kjenner noen av sidene, går under i hvert sammenstøt. Dette er en norsk parafrase av framstillingen, ikke et sitat fra en norsk oversettelse.
Den første viktige forskjellen går mellom å ikke frykte utfallet og å vinne hundre seire. Dette er ikke uttrykk som kan brukes om hverandre. I Giles’ versjon nevnes det ikke i den første setningen at man skal vinne påfølgende slag. Å gjøre den om til et løfte om å være uovervinnelig, legger til en garanti som ordlyden ikke gir.
Heller ikke omtalen av ett nederlag for hver seier utgjør en statistisk rate. Avsnittet definerer ikke et utvalg av felttog, gjentakbare betingelser eller en metode for å beregne sannsynligheter. Det setter ulike grader av kunnskap opp mot hverandre gjennom kategoriske beskrivelser av utfallet. Argumentasjonen står ikke og faller på at tallet hundre behandles som en historisk opptelling.
De tre scenarioene omfatter heller ikke alle logisk mulige kombinasjoner: Tilfellet der man kjenner motstanderen, men ikke seg selv, mangler. Det kan være nyttig å ta det med i en egen analyse, men det bør ikke framstilles som et fjerde scenario som nevnes i dette avsnittet. Dette skillet holder teksten atskilt fra modellene vi lager for å forstå den.
Mellomscenarioet fortjener en egen tolkning i risikoen ved å ignorere fienden. Her holder det å påpeke funksjonen: Det viser at det å ha sann informasjon om én del av problemet ikke er det samme som å kjenne hele problemet.
En matrise for evner, informasjon og usikkerhet
For å undersøke maks imen kan man bruke en lesematrise med tre dimensjoner. Dette er et forklarende verktøy, ikke en formel Sun Tzu skrev ned med disse navnene. Den gjør det mulig å se sammenhengen mellom hva en styrke kan gjøre, hva den vet om den andre parten, og hvilke forhold den ennå ikke har bekreftet.
- Egne evner: tilgjengelige ressurser, forberedelser, koordinering og begrensninger for å opprettholde en handling. Spørsmålet er hva ens egen side faktisk kan gjøre, ikke hva den skulle ønske at den kunne gjøre.
- Informasjon om motparten: opplysninger om motstanderens ressurser, disposisjon og mulige reaksjoner. Det er viktig å skille mellom det som er observert, og hensiktene man tillegger motstanderen.
- Relevant usikkerhet: ukjente eller skiftende forhold som kan påvirke beslutningen. Det man ennå ikke vet, bør ikke automatisk fylles inn med den mest fordelaktige antakelsen.
Sammenligningen krever like kriterier. Å telle egne ressurser og sammenligne dem med et vagt inntrykk av motpartens svakhet, er å blande ulike mål. Det ville også være misvisende å sette en evne man har tilgjengelig i dag, opp mot en evne motstanderen bare kan samle under andre omstendigheter. Før man konkluderer med hvem som har en fordel, må man presisere hva som sammenlignes.
Ressurser, moral og terreng kan inngå i denne vurderingen uten å bli gjort om til en automatisk poengsum. Materielle reserver kan telles; troppenes kampvilje må vurderes ut fra tegn; terrenget kan endre hva ressursene gjør det mulig å utføre. Vilkårlige tall for hvert element gjør ikke usikkerhet om til kunnskap.
Et hypotetisk eksempel tydeliggjør matrisen. En styrke vet hvor mange forsyninger den har igjen, men vet ikke hvor lenge situasjonen kan vare, eller hvilke muligheter motstanderen har til å fortsette. Beholdningen kan være nøyaktig kjent, mens konklusjonen om hvor lenge forsyningene vil strekke til, er feil. Det er ikke den interne opplysningen som svikter, men spranget fra en kjent mengde til en antatt varighet.
Det er heller ikke nødvendig at ny informasjon fjerner all tvil for å være nyttig. Den kan avkrefte en hypotese eller vise at det er lurt å beholde flere alternativer. Da gjør den beslutningen bedre uten å gi et fullstendig bilde av framtiden. En rasjonell vurdering krever ikke at man later som om man har en presisjon som de tilgjengelige opplysningene ikke gir grunnlag for.
Å kjenne seg selv innebærer også å vite når man ikke skal kjempe
Maksimen avslutter et kapittel der det å vite når man skal kjempe, og når man skal avstå, regnes som en av betingelsene for seier. Denne konteksten, som utdypes i rangeringen av angrepsformer i kapittel 3, gjør det umulig å tolke maks imen som en ordre om å godta alle sammenstøt når forberedelsene først er fullført.
En følge av denne tolkningen er at kjennskap til en begrensning kan gi grunn til å endre mål, vente eller unngå en konfrontasjon. Kunnskap er ikke bare nyttig når den bekrefter en mulighet for seier. Den hjelper også med å innse at en betydelig evne kan være utilstrekkelig for en bestemt oppgave.
Å kjenne seg selv betyr altså ikke å lage en liste over egne dyder. Det krever at man skiller en dokumentert evne fra et ønske og erkjenner under hvilke forhold den slutter å fungere. Å ha løst et lignende problem før gir erfaring, men beviser ikke at omstendighetene er de samme nå.
Dessuten kan bildet en militær leder ønsker å bevare, komme i konflikt med det opplysningene viser. Risikoen ved å ta beslutninger i sinne og av ego belyser denne begrensningen. Å erkjenne en ugunstig opplysning og å avvise den for å beskytte sitt eget omdømme er to forskjellige handlinger, selv om de begge tar utgangspunkt i den samme rapporten.
Maksimen mister til slutt sin nytte hvis ethvert utfall brukes til å bekrefte at vinneren kjente seg selv, mens taperen ikke gjorde det. For å vurdere en beslutning må man undersøke hvilke opplysninger som var tilgjengelige før beslutningen ble tatt, hva de ga grunnlag for å konkludere med, og hvilken usikkerhet som fortsatt var til stede. Det senere utfallet kan ikke erstatte en slik rekonstruksjon.
En lesning av Sun Tzu for å møte frykt overfører disse spørsmålene til personlige begrensninger og ressurser. Det er en moderne tilpasning: Den krever ikke at man gjør egne følelser eller andre mennesker til fiender.
Se alle artikler i Kjenn deg selv: selvinnsikt og informasjon hos Sun Tzu
