En verdig utvei gjør det mulig å revurdere et standpunkt uten å kreve ydmykelse, samtidig som muligheten til å si nei til avtalen består. Målet med en forhandling er å finne vilkår som er akseptable og gjennomførbare, ikke å få noen til å si ja for enhver pris.
Å anvende Sun Tzu i forhandlinger krever at man skiller mellom en kommersiell avtale og å tvinge en fiende til underkastelse. I Sun Tzu i markedsføring og forhandlinger brukes ideen om å la motparten få en utvei til å utforske alternativer og unngå unødvendig konfrontasjon, uten å kreve at en part gir avkall på alle grensene sine.
«Gylne broer» og advarselen i kapittel 7
Kapittel 7, avsnitt 36 i Lionel Giles' versjon anbefaler å la en omringet hær få en utvei og ikke presse en desperat motstander for hardt. Her er «gylne broer» en forhandlingsmetafor, ikke et direkte sitat fra dette avsnittet.
Manøvrene i kapittel 7 gjør det mulig å studere advarselen i dens militære sammenheng. Når den overføres til en kommersiell samtale, endres formålet: Utveien må være et reelt alternativ med kjente vilkår, ikke en illusjon som er laget for å få noen til å godta noe de senere ikke kan oppfylle.
Det er også nyttig å skille denne tilpasningen fra betydningen av den høyeste fullkommenhet i krigskunsten. I en forhandling kan det å bevare relasjonen være en del av målet. Det betyr ikke at man må inngå en avtale: Begge parter må kunne konkludere med at vilkårene som foreligger, ikke passer for dem.
Et standpunkt uttrykker hva noen ber om; en interesse forklarer hva de trenger å løse ved å be om det. Den ønskede tidsfristen kan skyldes en presentasjon, et operativt behov eller en forpliktelse overfor tredjeparter. Å forstå dette innebærer ikke at man må imøtekomme ønsket, men det gjør det mulig å undersøke alternativer som ellers ville blitt oversett i en diskusjon som bare handler om å si ja eller nei.
Et fiktivt eksempel: En katalog som må være klar til en messe
Se for deg et selskap som forhandler om oversettelse av katalogen sin før oppdraget er signert. Selskapet ønsker å ha alt materialet på to språk klart til en messe om fire uker. Oversettelsesbyrået anslår at det vil ta seks uker å ferdigstille alt, inkludert korrektur. Tidsfristene er en del av eksemplet og beskriver ikke vanlige tidsrammer i bransjen.
Kundens interesse er å presentere produktene sine med informasjon som de besøkende kan forstå. Kunden trenger også å kunne forklare internt hvilket materiale som vil være tilgjengelig. Byrået ønsker å påta seg et arbeid det kan ferdigstille og gjennomgå uten å misligholde andre oppdrag. Ingen av disse behovene forsvinner fordi den andre parten insisterer.
Alternativene legges på bordet uten å finne dem opp. Kunden kan bruke materiale som allerede finnes, og bare få oversatt de viktigste produktarkene, eller spørre en annen leverandør. Byrået kan foreslå et mindre omfang eller avslå oppdraget. At et alternativ finnes, betyr ikke at det er like gunstig; det bør vurderes før det brukes som argument.
Grensene blir også tydeliggjort. Kunden vil ikke trykke informasjon som ikke er gjennomgått, og må i god tid bekrefte hva som skal sendes til trykking. Byrået kan ikke reservere ubegrenset kapasitet eller love at alt blir levert innen fire uker. Når grensene legges fram, kan partene forsøke å finne en avtale innenfor det som er mulig, i stedet for å skjule problemet til etter at de har sagt ja.
Når de går gjennom innholdet, oppdager de at messen vil fokusere på et utvalg av produkter. Forskjellen mellom hele katalogen og materialet som trengs for bestemte kjøpere, knytter seg til jakten på nisjemarkeder. Her bidrar dette til å avgrense oppdraget, ikke til å bevise at de øvrige produktene er uinteressante.
Et alternativt forslag er å oversette og korrekturlese produktarkene for dette utvalget først, med levering om fire uker, og ferdigstille resten i den sjette uken. Før de godtar forslaget, kontrollerer begge at utvalget faktisk dekker presentasjonen, og at framdriftsplanen passer med kapasiteten som er tilgjengelig. Å dele opp arbeidet garanterer ikke i seg selv at den nye tidsplanen er gjennomførbar.
Utveien gjør det mulig å formidle en konkret beslutning: Det vil finnes gjennomgått materiale på to språk for produktene som skal presenteres. Den krever ikke at man feilaktig hevder at hele katalogen vil være ferdig. Hvis man tidligere har lovet et annet omfang, må endringen forklares; å bevare verdigheten handler ikke om å dikte opp en versjon av hendelsene.
Avtalen er fortsatt valgfri. Hvis selskapet virkelig trenger alt innholdet innen den datoen, oppfyller ikke forslaget med trinnvis levering kravet. Det kan være mer nyttig å erkjenne denne uforenligheten enn å få et uklart ja som senere fører til uenighet om hva som ble lovet.
Slik avklarer du vilkårene uten at respekt blir en grenseløs innrømmelse
En mulig formulering i eksemplet kan være: «Vi kan levere disse produktarkene, gjennomgått, før messen, og resten etterpå. Vi må bekrefte hvilke ark som inngår i første fase.» Setningen tilbyr et etterprøvbart alternativ. Den dømmer ikke kundens personlighet og framstiller heller ikke byråets begrensning som manglende interesse for prosjektet.
Deretter må materialer, inkluderte korrekturrunder og svarfrister konkretiseres. Å godta en dato uten å vite når den endelige teksten kommer, innebærer at en avhengighet står uavklart. Forhandlingen må gjøre den synlig, slik at partene forstår hva som kan påvirke tidsplanen.
Innrømmelser må også innebære noe konkret. Å endre omfanget eller gjøre filene tilgjengelige kan påvirke arbeidet som kreves; å gjenta at man ønsker en lavere pris, forklarer ikke hva som er endret. Slitasjen fra priskriger tar for seg risikoen ved å svare på enhver uenighet med prisavslag, uten å undersøke hva man får igjen.
Det er lurt å avklare hvem som kan godkjenne hvert vilkår. En person kan stille seg positiv til forslaget, men trenge intern godkjenning for å kunne si ja. Å gi personen tid til å få en slik bekreftelse er noe annet enn å tolke enhver forespørsel som en fiendtlig taktikk. I eksemplet må kapasiteten som reserveres, avklares mens beslutningen er under behandling.
Man kan være tydelig uten å true: Forklar hva man kan tilby, hva man ikke kan tilby, og hvor lenge tilbudet kan stå ved lag. Tidsfristen må bygge på en reell arbeidsmessig begrensning. Å finne på en hastesituasjon for å avslutte samtalen strider mot ideen om å tilby en informert utvei.
Hvis partene ikke blir enige, bidrar en tydelig avslutning på dialogen til å unngå at det oppstår inntrykk av forpliktelser. Respekt innebærer ikke at man må godta bedrag, trusler eller vilkår en part mener er uakseptable. Forslaget må kunne avslås uten at avslaget blir gjort til en ydmykelse.
Diplomati i hverdagens konflikter overfører skillet mellom interesser, alternativer og grenser til personlige uenigheter, uten å gjøre familiemedlemmer eller kolleger til rivaler som må underkaste seg.
Se alle artikler i Sun Tzu i markedsføring: posisjonering, salg og forhandling
