Sun Tzu og geriljamarkedsføring: hvordan kombinere Zheng og Qi

En uventet reklamehandling må knyttes til et forståelig tilbud. Kombinasjonen av Zheng og Qi gir en måte å tenke på denne sammenhengen: Hva bærer den vanlige kommunikasjonen, og hvilken supplerende handling kan åpne for en annen samtale med målgruppen?

Å anvende Sun Tzu på geriljamarkedsføring handler her om å kombinere kontinuitet og overraskelse, ikke om å gjøre kunden til en motstander. Innenfor Sun Tzu i markedsføring og forhandlinger handler denne tilpasningen om hvordan man knytter en oppsiktsvekkende handling til det kommersielle arbeidet som gjør det mulig å følge opp interessen den skaper.

Zheng og Qi beskriver funksjoner, ikke faste kanalkategorier

I kapittel 5 i Lionel Giles’ oversettelse kombineres direkte og indirekte metoder, og de går over i hverandre. Kommentaren om Shi, Zheng og Qi i kapittel 5 utdyper dette militære forholdet. Bruken i reklame er en moderne tolkning.

I denne analogien kan Zheng forstås som en gjenkjennelig og vedvarende tilstedeværelse: å forklare tilbudet, gjøre det enkelt å ta kontakt og sørge for en helhetlig opplevelse. Qi kan forstås som en supplerende handling som endrer den vanlige måten å presentere tilbudet på. Ingen av dem viser i seg selv til et bestemt kommunikasjonsmedium.

Et innlegg på sosiale medier kan være helt rutinemessig; et trykt kort kan virke uventet på grunn av innholdet eller måten det brukes på. Det avgjørende er hvilken funksjon handlingen har i en konkret situasjon. Å klassifisere all tradisjonell reklame som Zheng og all digital aktivitet som Qi ville viske ut dette skillet.

Det er heller ikke nødvendig å gi slipp på det som fungerer for å innføre en variasjon. Før man utformer den, bør man konkretisere hva som skal endres: få henvendelser om en ukjent tjeneste, forklare en utfordring ved kjøp eller vise fram en kapasitet som knapt blir lagt merke til. Å overraske konkurrentene erstatter ingen av disse målene.

Et fiktivt eksempel: et verksted som viser hvordan det reparerer ryggsekker

Se for deg et verksted som reparerer ryggsekker. Verkstedet har en nettside med informasjon om hvilke jobber det tar på seg, bilder av reparasjoner og en måte å be om prisoverslag på. Det deler også ut informasjonskort i sine egne lokaler. Dette utgjør den faste kommunikasjonen; eksempelet legger ikke til grunn at den fører til et bestemt antall kunder.

Verkstedet vil undersøke om det kan få henvendelser om skader som noen tror ikke lar seg reparere. Målet er ikke å overbevise folk om at alle ryggsekker kan repareres. De som tar kontakt, må beskrive skaden og forstå at det kommer an på materialet, hvilke deler som er tilgjengelige, og hvor mye arbeid som kreves.

Den supplerende handlingen går ut på å lage et utstillingsvindu med eksempler på prosessen: en sprettet søm, forsterkningen som brukes, og den ferdige delen. Eksemplene er tydelig merket som demonstrasjoner. Et kort opptak av arbeidet gjør det mulig å dele den samme forklaringen uten å love et bestemt resultat for alle gjenstander.

Overraskelsen ligger i å synliggjøre en reparasjon som vanligvis foregår bak disken. Utstillingsvinduet leder videre til den faste informasjonen: hva som kan vurderes, hvordan man ber om prisoverslag, og hva tjenesten ikke omfatter. Handlingen ville miste poenget hvis den fanget blikket, men lot disse spørsmålene stå ubesvart.

For å avgrense målgruppen skiller verkstedet mellom dem som trenger å få reparert en ryggsekk, og dem som ønsker å lære å sy. Begge kan være interessert i demonstrasjonen, men det er bare den første gruppen som passer til det valgte kommersielle målet. Å finne nisjer i markedet beskriver hvordan man knytter behov til segment uten å forveksle oppmerksomhet med etterspørsel.

I eksempelet settes det av én dag til å lage eksemplene og en prøveperiode på to uker. Dette er fiktive rammer for øvelsen, ikke anbefalte tidsfrister for alle virksomheter. Det settes også av kapasitet til å svare på henvendelser: Hvis all tiden brukes på utstillingsvinduet og forespørslene blir forsømt, blir det umulig å vurdere hele forslaget.

Verkstedet finner ikke på kundeuttalelser og framstiller heller ikke en uvanlig reparasjon som om den var typisk. Det annonserer heller ikke fiktive ledige timer eller rabatter for å skape en følelse av hastverk. Det kan vise fram et interessant arbeid og samtidig være tydelig på vilkårene. Kombinasjonen av kontinuitet og overraskelse krever ikke at man villeder potensielle kunder.

Slik evaluerer du kampanjen uten å forveksle spredning med resultat

Før kampanjen starter, definerer verkstedet hva det regner som en relevant henvendelse: en forespørsel om en gjenstand og en skade som verkstedet kan vurdere. Deretter skiller det mellom mottatte henvendelser, utsendte prisoverslag og oppdrag som er akseptert. Disse trinnene viser ulike typer framgang; hvis man legger dem sammen som om alt var salg, blir det umulig å vite hvor prosessen stopper opp.

Visningene av opptaket besvarer et annet spørsmål. De viser hvor stor spredning innholdet har fått, men beviser ikke at de som så det, trenger en reparasjon. Hvis handlingen får oppmerksomhet uten relevante henvendelser, bør man vurdere målgruppen, forklaringen av tilbudet eller målet på nytt, i stedet for å erklære suksess utelukkende på grunnlag av rekkevidden.

En sammenligning av de to ukene med en tidligere periode gir et referansepunkt, men ikke et endelig bevis på årsakssammenheng. I eksempelet kan det ha skjedd andre endringer samtidig, som endrede åpningstider eller anbefalinger fra tidligere kunder. Ved å spørre hvordan folk fant fram til verkstedet, blir det lettere å tolke henvendelsene, selv om noen kan ha sett mer enn ett kommunikasjonselement.

Evalueringen omfatter tiden som går med til forberedelser og svar, samt materialene som brukes. Flere oppdrag kan kreve mer arbeid enn forventet. Denne sammenhengen mellom aktivitet og ressurser knytter seg til slitasjen fra priskriger, selv om det her ikke foreslås å sette ned prisene for å kompensere for en dårlig definert kampanje.

Eksempelet kan ende med en demonstrasjon det er verdt å gjenta, endringer i den vanlige informasjonen eller en beslutning om å ikke fortsette. Det krever ikke at innholdet går viralt. En liten handling kan besvare spørsmålet som ble stilt uten å få stor spredning, og stor spredning trenger ikke å besvare det.

Konsentrasjon av ressurser drøftes også i strategien en startup bruker mot en gigant. For dette verkstedet er spørsmålet som gjenstår, mer konkret: Bidrar demonstrasjonen til henvendelser som verkstedet kan følge opp, og er dette bidraget verdt å opprettholde? Hvis man gjentar den automatisk fordi den var original, lar man være å gjøre denne vurderingen.

Før du lager en uventet handling, bør du skrive ned hva den interesserte personen skal gjøre etterpå, og hvordan du vil følge opp. Denne sammenhengen gjør det mulig å evaluere kampanjen utover hvor synlig den er.

Se alle artikler i Sun Tzu i markedsføring: posisjonering, salg og forhandling