Kjenn deg selv: selvinnsikt og informasjon hos Sun Tzu

Kjenn deg selv: selvinnsikt og informasjon hos Sun Tzu

Å kjenne seg selv og å kjenne motstanderen er beslektede oppgaver, men ingen av dem erstatter den andre. Denne gjennomgangen knytter sammen vurdering av kapasitet, informasjonsmangler og lederens klokskap. Den inneholder en lesemodell for å skille mellom det som er bekreftet, det som er antatt, og det som fortsatt er ukjent.

Hva vi vet om oss selv, og hva vi vet om motstanderen

Selvinnsikt: vurdering av kapasitet og begrensninger

Å kjenne sine egne ressurser innebærer å skille mellom at de finnes, og at de er tilgjengelige for en bestemt oppgave. En oversikt kan vise hvilke ressurser man har, uten å forklare om de er klare til bruk, hvor lenge de kan brukes, eller hvilke forhold som begrenser bruken.

Analysen av å kjenne fienden og kjenne seg selv undersøker scenariene i den siste delen av kapittel 3 i Krigskunsten. Henvisningen til mange slag hører til argumentets formulering; den bør ikke gjøres om til en suksessprosent eller en matematisk garanti.

Selvinnsikt er heller ikke det samme som å ha stor eller liten tro på egne evner. Spørsmålet er hvilke påstander om disse evnene man kan underbygge, og hvilke som må undersøkes nærmere.

Begrensningen ved bare å kjenne sin egen situasjon

Tilgang til intern informasjon gjør det ikke mulig å utlede motstanderens kapasitet eller hensikter automatisk. En vurdering kan beskrive egne ressurser presist og likevel være utilstrekkelig til å avgjøre hvordan de bør brukes mot en annen styrke.

Gjennomgangen av risikoen ved å ignorere fienden handler om dette kunnskapshullet. Skillet er praktisk: Å vite hva man kan gjøre, gir ennå ikke svar på hva man kan vente av motparten, eller hvordan dette svaret vil påvirke den opprinnelige planen.

En matrise over det kjente, det antatte og det ukjente

Som leseøvelse kan flere områder sammenstilles med tre tilstander for informasjonen. Modellen nedenfor er et forslag til hvordan analysen kan organiseres, ikke en ordrett klassifisering fra Sun Tzu. Eksemplene er hypotetiske.

  • Egne ressurser. Vi vet hvilket utstyr som står i oversikten. Vi antar at det fortsatt er tilgjengelig. Vi vet ikke om tilstanden er kontrollert for den planlagte oppgaven.
  • Motstanderen. Vi vet hvilken aktivitet som er observert. Vi antar hvilken hensikt som kan forklare den. Vi vet ikke om det finnes andre ressurser eller formål som ikke er identifisert.
  • Omgivelsene. Vi vet hvilke forhold en tidligere rekognosering har registrert. Vi antar at de fortsatt gjelder. Vi vet ikke hvilke endringer som har skjedd siden da.

Modellens verdi ligger i at den hindrer at en antakelse skifter kategori bare fordi den gjentas. En observasjon kan være riktig, mens forklaringen man bygger på den, er feil. Informasjon som var gyldig tidligere, kan også trenge å oppdateres.

Vurderingen av de fem faktorene i kapittel 1 gir en annen måte å organisere de innledende spørsmålene på. De to øvelsene kan ses i sammenheng uten å framstille dem som én og samme liste fra avhandlingen.

Innhenting av informasjon og vurdering av lederens dømmekraft

Hvor påstandene kommer fra

Før man bruker en opplysning, er det viktig å kjenne kilden og rekkevidden. En rapport om én del av situasjonen beskriver ikke nødvendigvis helheten. På samme måte løser ikke flere meldinger en motsetning hvis de alle bygger på den samme ubekreftede informasjonen.

Studiet av de fem typene spioner i kapittel 13 tar for seg innhenting av informasjon i bokens militære kontekst. Det gjør det mulig å skille denne oppgaven fra den påfølgende tolkningen som lederen foretar.

Sinne, omdømme og beslutninger

Kapittel 8 undersøker sårbarheter hos kommandanten, og avslutningen av kapittel 12 advarer mot å handle i sinne. En samlet lesning gjør det mulig å skille mellom følelsen i øyeblikket, beslutningen som tas, og konsekvenser som kan vedvare etter at følelsen har gått over.

Analysen av risikoen ved å ta beslutninger i sinne og av ego utdyper disse tekststedene. Formålet er å undersøke lederens dømmekraft, ikke å diagnostisere personligheter eller gjøre avhandlingen til en metode for å fjerne følelser.

Et spørsmål man kan stille i gjennomgangen, er om begrunnelsene for en beslutning fortsatt ville vært tilstrekkelige uten behovet for å svare raskt på en provokasjon eller forsvare et omdømme. Dette spørsmålet hører til den fortolkende øvelsen og erstatter ikke vurderingen av fakta.

Sun Tzus strategiske filosofi knytter denne analysen til andre beslutninger i avhandlingen. Når du leser videre, bør du holde fast ved skillet mellom å ha informasjon, å tolke den og å handle på grunnlag av den.