Thomas Cleary og Sun Tzu: slik bygger han opp sin taoistiske lesning

Thomas Cleary foreslår å lese traktaten innenfor en taoistisk ramme. Ved å skille mellom innledningen, den oversatte teksten og kommentarene kan man undersøke dette forslaget uten å tilskrive Sun Tzu alle ideene som finnes i bindet.

Thomas Clearys lesning reiser et spørsmål innenfor manuskripter og oversettelser av Sun Tzu: Hvordan endres tolkningen av traktaten når oversetteren presenterer en filosofisk ramme i de innledende sidene? For å svare på dette bør man først finne ut hvem som taler i de ulike delene av boken.

Clearys utgave og de ulike stemmene i bindet

Utgaver knyttet til Thomas Clearys arbeid kombinerer oversettelsen av traktaten med materiale som gjør den lettere å tolke. Avhengig av hvilken utgave man bruker, kan man finne innledninger, tradisjonelle kommentarer og redaksjonelle forklaringer. Disse elementene må ikke automatisk forveksles med ordene som tilskrives Sun Tzu.

Cleary plasserer Krigskunsten innenfor en ramme knyttet til taoistisk tenkning. Dette forslaget påvirker hvordan bestemte avsnitt presenteres, særlig dem som kan forbindes med forebygging, tilpasning, innsatsøkonomi og evnen til å oppnå resultater uten å ty til en direkte konfrontasjon.

Det er altså ulike spørsmål man bør stille om en formulering: Er den en del av den oversatte teksten? Er det en kommentator som har formulert den? Står den i en moderne innledning? En tolkning kan være overbevisende uten dermed å bli en påstand fra den antikke forfatteren. Korrekt kildeangivelse gjør det mulig å diskutere hver idé på det nivået den hører hjemme.

Kommenterte utgaver samler også stemmer fra ulike tidsperioder. Når en kommentator forklarer en formulering hos Sun Tzu, dokumenterer forklaringen en historisk tolkning av traktaten, men den bør ikke innlemmes i originalteksten som om begge formuleringene stammer fra samme tid.

Utvalget av kommentarer er dessuten et redaksjonelt valg. Selv om hver kommentar har sitt eget opphav, påvirker det leseropplevelsen hvilke kommentarer som tas med, rekkefølgen de står i, og hvilke avsnitt de står ved siden av. Derfor bør man skille mellom at en kommentar har eksistert historisk, og måten en moderne utgave konkret organiserer den på.

Når man leser grundig, er det nyttig først å lese et helt avsnitt av traktaten og deretter gå tilbake til kommentarene. Da kan man se hvilket problem hver merknad forklarer, og hvilken tolkning den tilfører. Hvis man leser alt som én sammenhengende tekst, er det lett å miste dette skillet av syne, særlig når en forklaring tar mye større plass enn formuleringen den kommenterer.

Forebygging og diskret effektivitet: en sammenligning med Giles

Et av virkemidlene Cleary bruker for å presentere sin lesning, er en fortelling om tre legebrødre. Den mest kjente legen behandler problemer når de allerede er synlige, mens en annen bror griper inn før sykdommen får utvikle seg fullt ut. Anekdoten introduserer en måte å tenke på forebygging på; den hører til Clearys forklaringsramme, ikke til Sun Tzus tretten kapitler.

Som tolkning av dette fortellergrepet kan man skille mellom hvor effektivt et inngrep er, og hvor spektakulært det virker. Å avverge en vanskelighet fører ikke nødvendigvis til en synlig seiersscene. Dette endrer spørsmålet leseren stiller: I stedet for alltid å lete etter det mest kraftfulle svaret kan man undersøke hvilke forhold som gjorde det mulig for konfrontasjonen å oppstå.

Et sammenligningspunkt finnes i kapittel fire i Giles’ oversettelse. Der finner vi ideer om seire som ikke krever noen ekstraordinær styrkedemonstrasjon, og om strategisk dyktighet der resultatet kan virke enkelt nettopp fordi forholdene er lagt til rette på forhånd.

Man kan foreslå en fortolkningsmessig nærhet mellom de to: Resultatet trenger ikke måles etter hvor stor innsats publikum kan se. Men formuleringene tilhører ulike sammenhenger. Fortellingen om legen utgjør en filosofisk innledning; Sun Tzus kapittel handler om krigføring.

Dette skillet hindrer oss i å hevde at Cleary helt fra grunnen av har skapt ideen om en lite synlig effektivitet. Det hindrer også den motsatte feilen: å ta anekdoten hans som bevis på at traktaten alltid har hatt nøyaktig den tolkningen han legger fram. Sammenligningen viser en rimelig forbindelse mellom avsnitt, ikke at forfatterne og tidsperiodene er identiske.

Et annet relevant punkt er at traktaten foretrekker å oppnå bestemte resultater uten å utkjempe et ødeleggende slag. Denne ideen kan knyttes til en lesning som legger vekt på å redusere unødvendig konfrontasjon, men sammenhengen er fortsatt strategisk og militær.

En lesning som legger vekt på å redusere konflikt, bør derfor ikke viske ut maktforholdene i avsnittet. Å unngå kamp kan være strategisk begrunnet; i seg selv viser det ikke at man generelt avstår fra maktbruk. Den filosofiske tolkningen må forklare denne spenningen, i stedet for å gjøre hver maksime om til et råd om mellommenneskelig omgang.

Man kan også sammenligne hvordan dao behandles. I andre oversettelser er begrepet gjengitt med uttrykk knyttet til moralloven, innflytelse eller harmoni mellom herskere og befolkning. En taoistisk lesning kan legge særlig vekt på begrepets filosofiske klangbunn, men denne klangbunnen fjerner ikke begrepets konkrete funksjon i kapitlets strategiske oppramsing.

Sammenligningen bør undersøke hvor hver tolkning kommer til uttrykk, og hvor mye den preger lesningen. Den bør ikke dele versjonene inn i én som angivelig er filosofisk, og en annen som ikke evner å se filosofien. Sammenligningen mellom Giles og Griffith gjør det mulig å fortsette analysen ved å se på konkrete ordvalg.

Taoisme, I Ching og tolkningens grenser

Å knytte traktaten til Tao Te Ching reiser et spørsmål om filosofisk sammenligning. Å påvise direkte historisk innflytelse krever en annen type argumentasjon: kronologi, overlevering og identifiserbare tekstlige forbindelser. En begrepsmessig likhet er ikke nok i seg selv. Studiet av likhetstrekk mellom Sun Tzu og taoismen må holde disse to undersøkelsene atskilt.

To tekster kan dele bilder, problemstillinger eller måter å beskrive en handling på, uten at den ene nødvendigvis stammer fra den andre. De kan også høre til et intellektuelt miljø der bestemte ideer sirkulerte på måter som er vanskelige å rekonstruere. Derfor er «det finnes en likhet» og «denne teksten påvirket den andre direkte» to ulike historiske påstander.

Den samme forsiktigheten gjelder I Ching. Forbindelser som foreslås mellom ulike kinesiske verk, må identifiseres i det konkrete bindet og den konkrete kommentaren der de forekommer. En henvisning Cleary gjør i innledningen eller kommentaren til et annet verk, bør ikke automatisk overføres til Krigskunsten.

Titler som ligner hverandre, kan føre til unøyaktig kildeangivelse. Før man kommenterer en antatt forbindelse til I Ching, må man identifisere bindet, avsnittet og forfatteren. At Cleary oversetter eller kommenterer flere verk, betyr ikke at alle innledningene hans er deler av én og samme bok, eller at alle henvisningene i kommentarene hans er direkte kilder til traktaten.

Den strategiske lesningen av wu wei åpner for en annen tolkningsvei, så lenge begrepet ikke reduseres til «å ikke gjøre noe». Som leseforslag kan det føre til spørsmål om når man bør gripe inn, hvilken innsats som er unødvendig, og når en handling tvinger fram forhold man ikke forstår.

Hvis det brukes for vidt, kan wu wei imidlertid bli en merkelapp som i ettertid kan forklare enhver anbefaling om forsiktighet eller fleksibilitet. For å unngå dette må man gå tilbake til det konkrete avsnittet og spørre hvilken handling det beskriver, hvilket problem den forsøker å løse, og hvilken påviselig forbindelse den har til det filosofiske begrepet som brukes i tolkningen.

Denne forsiktigheten er særlig nyttig fordi Krigskunsten inneholder svært ulike typer råd: beregning, bedrag, logistikk, terreng, ledelse, spionasje og kamp. En filosofisk tolkning kan knytte dem sammen, men bør ikke viske ut forskjellene mellom dem og gjøre hele traktaten til en gjentakelse av én enkelt idé.

For å følge utviklingen av andre redaksjonelle rammer kan man lese Amiots oversettelse. Hos Cleary innebærer den mest presise lesningen at skillene holdes tydelige: oversatt tekst, tradisjonell kommentar og moderne tolkning. Da kan hver påstand vurderes ut fra innhold og opphav, uten å tilskrive den antikke forfatteren alt som står under navnet hans på omslaget.

Når du tar notater fra denne utgaven, bør du notere hvem som formulerer hver idé: Sun Tzu, en kommentator eller Cleary. Da kan du sammenligne tolkninger uten å gjøre dem til sitater fra den antikke forfatteren.

Se alle artikler i Oversettelser av Sun Tzu: manuskripter, versjoner og lesekriterier