Når du skal velge en oversettelse, må du se lenger enn til navnet på omslaget. Behandlingen av begreper, notene og de redaksjonelle inngrepene gjør det mulig å sammenligne Giles og Griffith ut fra hva boka skal brukes til.
Når du skal finne den beste oversettelsen av Sun Tzu, må du først avklare hva du skal lese den til. Guiden til manuskripter og oversettelser av Sun Tzu gir en oversikt over de ulike versjonene; her sammenlignes konkrete valg hos Lionel Giles og Samuel B. Griffith.
Sammenligningen tar utgangspunkt i Giles’ kommenterte engelske oversettelse fra 1910 og Griffiths utgave fra 1963. De norske forklaringene av begrepene er kommentarer i denne analysen, ikke sitater fra en kommersiell norsk utgave.
Teksten og de tilhørende forklaringene
Hos Giles presenterer notene tolkninger fra kinesiske kommentatorer og forklarer oversetterens valg. Leseren kan følge et tekststed og deretter undersøke hvorfor det åpner for en bestemt lesning. Dette noteapparatet er særlig nyttig når et kinesisk ord kan tolkes på flere måter.
Griffiths utgave inneholder en historisk innledning, kommentarer, vedlegg, bibliografi og register, i tillegg til annet redaksjonelt materiale. Disse delene gjør det mulig å skille studien som følger avhandlingen, fra de oversatte kapitlene.
Denne forskjellen i oppbygning bør vurderes ut fra hva du skal bruke boka til. Hvis du vil følge et argument uten avbrudd, er det viktig å kunne se hvor hovedteksten fortsetter. Hvis du vil studere et ord, er det viktig å finne oversetterens forklaring og se om alternative tolkninger er omtalt. Lesbarhet og muligheten til å etterprøve en tolkning er ikke det samme kriteriet.
Det er heller ikke nok å sette «filolog» og «militær» opp mot hverandre som om kategoriene utelukket hverandre. En nyttig sammenligning spør hvilket resonnement hver note gir, hvilket problem den prøver å løse, og hvor mye leseren kan etterprøve. Ordbruken i en oversettelse kan høres mer teknisk ut uten at det i seg selv garanterer større presisjon i forhold til originalen.
Tre valg som gjør det mulig å sammenligne versjonene
Tittelen på første kapittel: planlegge eller vurdere
Giles bruker Laying Plans, mens Griffith bruker Estimates. De to valgene gir ulike førsteinntrykk av kapitlet.
Som leserveiledning får «å legge planer» oss til å tenke på hva man skal gjøre, mens «vurderinger» retter oppmerksomheten mot forholdene som bør undersøkes på forhånd. Denne vektforskjellen innebærer ikke et absolutt skille: vurdering kan være en del av planleggingen. Det nyttige er å se hvordan tittelen passer med resten av kapitlet, uten å trekke en konklusjon ut fra inntrykket av ett enkelt ord.
Dao: moralsk lov eller moralsk innflytelse
For en av de innledende faktorene bruker Giles Moral Law, mens Griffith velger en formulering knyttet til moralsk innflytelse.
De norske forklaringene «moralsk lov» og «moralsk innflytelse» peker mot litt ulike spørsmål. Den første kan få oss til å tenke på et prinsipp, den andre på hvordan en persons handlinger påvirker andre. Dette er en sammenligning av uttrykkenes vektlegging, ikke en påstand om at det kinesiske begrepet har to helt atskilte betydninger.
For å vurdere tekststedet må man også lese den påfølgende forklaringen: forholdet mellom dem som leder, og dem som følger dem. En oversettelse av et enkeltstående ord kan skjule det den neste setningen klargjør. Derfor er det lurt å sammenligne hele meningsenheter, ikke å lage en oversettelsesklassifisering ved hjelp av en ordbok med løsrevne betydningspar.
Fa: metode og disiplin eller lære
For den femte faktoren bruker Giles Method and discipline, mens Griffith velger doctrine. Forskjellen viser hvordan det samme begrepet kan uttrykkes med en beskrivende formulering eller med et mer konsentrert ord.
«Metode og disiplin» deler begrepet opp i to ord som er relativt vanlige i bruk. «Lære» samler det i en kategori som leseren må forstå i en militær kontekst. Den siste formuleringen bør ikke automatisk tolkes som en religiøs tro; den første gir heller ikke grunnlag for å redusere tekststedet til individuell lydighet.
Redaksjonelle inngrep teller også. På enkelte steder gjør Griffith oppmerksom på at han har omorganisert stoff eller tatt valg om tekstens rekkefølge. Når en utgave gjør slike inngrep, holder det ikke å lete etter samme avsnittsnummer i sammenligningen.
Hvis to utgaver ikke har nøyaktig samme rekkefølge, må man finne fram til innholdet og lese notene som forklarer endringen. En oversettelse kan ta valg som kan diskuteres, og samtidig gi leseren nok informasjon til å oppdage og undersøke dem.
Slik velger du utgave etter bruk
Hvis du vil studere språkproblemer, kan du bruke Giles’ kommenterte utgave og lese hvert tekststed sammen med notene. Hvis du vil ha en lesning med en grundig historisk og militær framstilling, gir Griffiths oppbygning deg denne gjennomgangen. Disse anbefalingene gjelder innholdet i hver utgave, ikke en universell påstand om at den ene oversettelsen er bedre enn den andre.
Nybegynnere kan gjøre en enkel test: Les det samme utdraget i begge utgavene, forklar med egne ord hva de forstår, og gå deretter gjennom notene. Spørsmålene som fortsatt står igjen etter den andre lesningen, betyr mer enn det første inntrykket av hvor lett teksten flyter. En tekst som virker helt klar, kan ha løst en tvetydighet i stillhet, selv om den er viktig å kjenne til.
Det er også viktig å skille mellom oversettelsen og kommentarapparatet. To utgaver kan ha lignende formuleringer i teksten, men likevel gi svært ulike leseopplevelser fordi den ene har omfattende noter, mens den andre nesten ikke har kommentarer. Hvis målet er å undersøke et bestemt uttrykk, kan notene være like relevante som hvor lett oversettelsen er å lese.
På norsk bør du begynne med å sjekke kolofonen. Finn ut hvem som har laget den norske versjonen, hvilken tekst den bygger på, og om innledninger og kommentarer er tatt med. At Giles eller Griffith står på omslaget, er ikke nok til å tilskrive dem en norsk formulering ordrett. Du bør heller ikke gå ut fra at en nyutgivelse inneholder alt materialet fra originalutgaven.
Dette er særlig viktig når en norsk utgave oppgir at den bygger på en engelsk oversettelse. Det kan ha blitt gjort en ny oversettelse fra engelsk til norsk. En norsk formulering bør ikke tilskrives Sun Tzu, Giles eller Griffith direkte uten å undersøke hvem som faktisk valgte den.
Den historiske sammenligningen kan utvides med Amiots oversettelse; en annen tolkningsramme kan utforskes gjennom Thomas Clearys tolkning. Det er lurt å holde disse spørsmålene fra hverandre: resepsjonshistorie, ordvalg og filosofisk lesning er ikke kriterier som kan brukes om hverandre.
Originalutgavene som sammenlignes her, ble utgitt før oppdagelsen av bambusmanuskriptene fra Yinqueshan i 1972. Det trengs nyere dokumentasjon for å studere dette materialet; en nyere dato på omslaget til et nytrykk viser ikke i seg selv at innholdet er oppdatert.
Derfor avhenger valget mellom Giles og Griffith av hva du vil undersøke. Lesere som vil sammenligne ordbruk, kan arbeide med parallelle tekststeder og noter. De som er ute etter historisk kontekst, kan også se på innledninger og vedlegg. I begge tilfeller bidrar det å identifisere oversetterens inngrep til at man unngår å forveksle en redaksjonell tolkning med en uunngåelig gjengivelse av den kinesiske teksten.
Før du velger en utgave, bør du lese et utdrag som inneholder både tekst og noter. Sjekk oversetteropplysningene og hvilke deler av materialet som er tatt med; sidetallet alene gir ikke svar på disse spørsmålene.
Se alle artikler i Oversettelser av Sun Tzu: manuskripter, versjoner og lesekriterier
